Har hatt et alkoholproblem i mange år som har ført til mye skade på meg selv og andre. Vært gjennom diverse misbruksgrupper men lurte meg selv og andre og trodde jeg var ferdig med å drikke men visste innerst inne hele tida at jeg kom til å drikke igjen. Begynte på antabus i fjor for å få dama tilbake men stoppa etter to piller fordi jeg hadde mere lyst til å drikke. Blir i en fuck-it mode og gir faen i meg selv og om jeg skuffer alle andre. Innbiller meg at det ikke kan skade at jeg drikker men det blir alltid et helvete jeg angrer på med glattcelle, vold og piss.

Drukket heavy siden jeg ga faen i alt etter jeg kom ut av fengsel og på en måte trives jeg med det får dagene til å gå og er sosialt (er på AAP og sliter med å holde på noe jobb) men vil jo ha et annet liv. Alkoholisme ligger i slekta. Så forrige uke gjorde jeg avtale med legen at jeg under tvang/overvåkning som en del av vilkårene for prøveløslatelsen skal ta antabus der to ganger i uka så jeg ikke gjør noe kriminelt igjen. Det jeg er litt redd for er om jeg kommer til å fortsette å ta dem når det ikke lenger er under tvang. Noen som har noen gode tips for å holde meg på riktig kurs? Hater autoriteter og at noen skal bestemme over meg. Noen som har gått på antabus her og plutselig blitt en ny person etter noen måneder så man ikke får lyst til å drikke når man slutter på pillene, eller må det andre tiltak til for å jobbe med tankene, vanene og fuck-it mentaliteten? Som sagt har gått i diverse grupper og er godt klar over alle ulempene med å drikke, men blir til at jeg ikke tenker over det så fort jeg får lyst til å drikke.