Sitat av
Dreamliner91
Min verste tid svar når jeg var 16. Jeg var lei meg hele tiden. Fullførte ikke videregående det året pga jeg sluttet å møte opp for jeg så ingen mening med noe sånn plutselig. Jeg var yngre enn jeg trodde da. Husker jo jeg var der. Som 16 tror du at du er veldig voksen og at andre undervurderer deg og er gamle og utdaterte, men det er noe man rett og slett ikke forstår i den alderen. Tiden kjennes for deg veldig lang enda. Du er for ung til å starte med narkotika for å liksom få et bedre liv. At livet er rutine er vel ikke verste? Så fint for deg om du har rutiner! Skal love deg at det er verre å ikke ha rutiner. Jeg mistet mine da jeg var 16, alkohol var mitt høydepunkt. Skaffet meg såkalte festvenner, vi var omtrent ikke venner utenom. Tors, fre og lør var det full fest, eneste jeg så frem til i livet. Hadde jeg kunnet snakke til meg selv som voksen i den alderen hadde jeg sagt at jeg skulle drite i at livet føltes kjipt, at det er mye igjen og at skolen skulle blitt tatt mer seriøst. Drite i å passe inn blandt alle som du kanskje ikke skal se mer i livet likevel...
Kan det være den gode opplevelsen som LSD ga, som ga deg motivasjon for skole? Ikke stoffet i seg selv? Kan det virkelig snu så kjemien i hjernen at du kan bli «perfekt» etterpå? Om du er heldig..
Og til Ts, er noe jeg synes er viktig at du får vite. Jeg var som deg, drakk veldig mye fordi hverdagene var for kjedelige. Dette gjorde bare alt verre. Alkoholen lånte hele ukens lykkefølelse og energi, så hele uken hadde jeg ingenting igjen. Så var det på’n igjen i helgene. Det endte med utmattelse som lignet Fatigue. Jeg ble sovende hele dagene, klarte ikke komme meg på skolen. Hadde følelsen av å være syk hele tiden. Jeg fant ut i voksen alder at alkohol skal jeg innta null av. Antall depressive dager er redusert
Takk for at du tok deg tid til å svare. Joda, er kanskje ikke fullt der du har vært, men har vært et par ganger jeg drakk før skolen pga. Det var veldig mye som skjedde under et kort tidsrom (ting jeg gjorde som var ulikt meg) der jeg ikke kjente meg igjen. Over det nå etter å kommer i gang med trening og en time med psykolog som var ganske effektiv. Det er vel bare å stå i det som de fleste her skriver og med litt initiativ så ordner det meste seg til slutt
Sitat av
colakork
Vær forberedt på å knuse noen deilige coping mekanismer bare en 16år guttemann kan ha.
Det blir en brå vending ifh til å ta seg en joint. Ingen utenom du kan liksom vite hva som skjer siden lsd gir deg en ganske uforventet/ekstrem/sinnsyk/wtf dude??! Tankegang.
Etterpå ser du kanskje aldri på mora di i samme lys igjen eller så kan det være du sverger til lysets kjærlighet og sånt.
Lsd er jævlig uforutsigbart. Spesielt for en som ikke kjenner seg selv.
Kjenner du deg selv? Eller går dagene i automodus.litt av begge? Vet du?
Uansett hva du svarer så kan lsd være "ok" men. Bare husk at det kan gi en brå vending i livet. Eller så kan du ha det gøyalt. Eller helt helt helt jævlig.
Du kjenner deg selv best uansett hvor gamle vi andre knarkere er.
Takk for tilbakemelding. Tja, når vet man at man kjenner seg selv? Vil si at jeg har en relativt grei oppfatning om hvem jeg er osv. Er god på det kognitive og voksen for alder når det kommer til å se ting og kommunikasjon som jeg har hørt fra alle mulige terapeuter jeg har hatt med å gjøre. Vi får se hva tiden bringer, men skal nok tenke mye gjennom «valget» jeg kommer til å ta. Er ikke helt skivebom i huet enda..
Sitat av
Dartrix
Skjønner nå ikke helt om du spør meg eller bare stiller et retorisk spørsmål. Jeg svarer uansett. Jeg trippet et par tre ganger det året. Ansvarlig selvfølgelig. 150-200ug. Hadde både gode og dårlige opplevelser. De gode ga meg livsglede, og de dårlige ga meg innblikk. LSD kan virkelig gå begge veier, og man kan være max uheldig og bli en grønnsak. Etter dette tok jeg avstand ifra alkohol, og begynte som sagt å fokusere på skole. Det var som en slags reset. Jeg hverken oppfordrer eller legger idéen til TS ned her. Jeg vil igjen be han om å tenke nøye igjennom alt og sette seg inn i psykedelika før han evt går over til å prøve det. Dere andre snakker masse om det å måtte være fyllt 25 osv. Personlig har jeg vært veslevoksen siden jeg var liten. Vært tidlig med utviklingen og var nærmere sagt igjennom stemmeskifte allerede i 6. Klasse. Tydde alltid til å være med folk som var eldre enn meg, og følte generelt lite tilhørighet til de på min egen alder. Innen den tid jeg begynte på videregående følte jeg at jeg kjente meg selv masse bedre enn alle rundt meg, og imens de surret rundt i et håp om å finne ut hvem de var, følte jeg meg allerede stabilisert. Enkelte folk er moden for alderen og kan ta det uten problemer, imens andre langt over 25 kanskje ikke kan ta det. Til TS, hva med å tenke over det selv? Hvordan tror du folk utenfor ser og tenker på deg? Tenker de at du er reflektert og moden, eller tenker de på deg som en tulling? Eventuelt hør med noen av vennene dine og spør dem nøyaktig hva de syns. Syns du selv at du er moden og stabil?
Takk for svar.Kjenner meg igjen i mye det du skriver. Fikk kviser i 3. Klasse og høyest i klassen så lenge jeg kan huske. Jeg har vært gjennom mye i barndommen med skilte foreldre, familievernkontoret osv. og blitt veldig god på kommunikasjon og det å forstå andre. Som jeg skrev til noen andre, har jeg bare blitt fortalt at jeg er moden og voksen for alderen fra både terapeuter og andre voksne. Er ikke som mange av mine venner på 16 vil jeg selv si. Skal tenke godt gjennom hva jeg faller på å gjøre, også får det bare gå som det går. Vet at det er seriøse greier og ikke noe å kødde med.
Sist endret av Stillegardin; 16. september 2020 kl. 21:38.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.