Ja hva tror du selv da? Noen trenger tiden på døgnbehandling til ventilasjon, kanskje ikke bare å ventilere med til å få full gjennomtrekk å få blåst ut alt av håpløshet, nedstemthet og dritt de har stått i over lengre tid.

De som havner i "systemet" har forskjellig oppfatning av hvordan systemet er. Er det fordi den ene er negativ sur og tverr og den andre er super optimist som tror allting ordner seg? Det kan være slik naturligvis, eller det kan være at den ene har fått en saksbehandler som faktisk tar seg tid til å lytte, før de konkluderer og tar avgjørelser eller treffer vedtak. Der den andre kanskje blir møtt av en saksbehandler som straks klienten kommer inn døren får en dårlig følelse og alle avgjørelser i ettertid blir tatt med bakgrunn i den følelsen.

Det er nok også endel med rusproblemer som bruker rus som medisin, for å trykke ned, kamuflere og skyve vekk psykiske lidelser, vonde minner eller døyve smerten over å ikke passe inn eller klare å ha normale relasjoner.

De du møter er like på det punktet at de sliter med rus, om du er på rehab da. Men bortsett fra det, så er jo folk forskjellig. Du vet ikke hvilken bagasje de har, hva de har slitt eller hvor mye motstand de har stått i.

Og kanskje blir den ventileringen også selvforsterkende, at om en starter å ventilere eller klage som du sier, så føler andre også for å lufte ut? Også er ballen i spill. Det kan oppleves negativt, eller som folk er utakknemlige. Men kanskje er det mer at dritten bare må ut, elendigheten har vært holdt inne så lenge at nå må det bare deles?

Jada det er sikkert mange land i verden det er værre å være narkoman i enn i norge. Og vi har LAR der folk kan få dosen sin, kanskje med litt påfyll av benzo hos legen og litt sterke smertestillende nå og da. Vel det er jo fint det - om en tenker at da får de dekt behovet for rus. Men hva var den egentlige grunnen til at rusen tok overhånd? Var det bare en lørdagskveld eller langhelg som aldri ble hverdag? Neppe for majoriteten.

Om det meste av tiden til vanlig går med til å sjaue etter neste dose eller skaffe spenn eller bøffe eller stjele eller pushe for å holde maskinen i gang så er det kanskje ikke kapasitet eller timer nok i døgnet til å faktisk sitte stille å kjenne på hva som egentlig er feil eller hvordan ting kan bli bedre. Nå på døgn så har de muligheten til å faktisk kjenne litt på egne følelser, og da er det ikke rart om det blir kaos og overload. Om alt har trykt ned i mange mange år. Dekt over med et teppe av rus.

Kanskje er ventileringen første skritt på veien til å klare å kjenne på egne følelser, til kjenne godt etter hvor det gjør vondt eller hva som er feil? Eller kanskje det er slik for noen og andre blir en del av nærmest som en suggesjon når nå "praten går slik så".