Sitat av
Anonym bruker
Men jeg vil ikke ha noe annet, for det meste er kjedelig. Skal jeg velge noe i Norge bare fordi de fleste gjør det? Trenger ikke bo i et slott. Men ønskene mine er for store til at det aksepteres rundt meg. Jeg kræsjer helt med familien min. De er rolige og trives der de er, med hva de voks op med. Jeg passet ikke inn og de sa alltid at jeg ville finne andre folk. Jeg syntes det var deprimerende å høre for jeg ville bare passe inn der jeg var fra. Men årene gikk og jeg ville ikke tilbake, brydde meg ikke lenger. Men det ble ikke helt tilfredsstillende å bare bo i Oslo heller. En veldig kjedelig by, men hva har Norge sånn egentlig? Alt er lite. Jeg var forelsket i en fyr der som jeg heller ikke gjorde noe med. Vi var mye sammen i 3 år men ingen sex. Så fant jeg bare ut at han ikke var riktig, men jeg hadde bestemt meg for å satse på han. Men vi gled fra hverandre og mens han flyttet møtte jeg han fyren i Tyrkia. Han jeg likte før fant seg dame og jeg tok det fint. Men jeg var jo som vanlig ikke like heldig. Måtte tenke konsekvenser. Dette skjer hver bidige gang set skjer noe nytt i livet mitt jeg er veldig glad for eller spent på. Men det møtes somregel med sorg. Jeg chattet med han mye uten å si noe til familien, men da jeg først sa det satte de seg helt på bakbeina. Nå har jeg bare hevnfølelse. Skal ikke finne meg norsk for da føler jeg jeg gjør det bare for dem. Faller jeg for en norsk så går det fint, men det er ikke ønsket. Det er mange som velger kjærester i utlandet, men man bør vel tenke på hva «folk flest» gjør. Men jeg må vel helst velge som de fleste andre norske. Hater flokkmentaliteten vår.
Det er grunnen til at jeg føler meg talentløs. Jeg må bare ta rester til syvende og sist fordi jeg ikke klaffer med det jeg passer til. Altså, ingen kjenner meg. Er nok sett på som rolig og fornuftig, og hater det! Men jeg gidder ikke å starte å gjøre ting bare for å motbevise heller. det blir plagsomt. Jeg hadde glemt alt jeg var da jeg var i Tyrkia. Jeg følte bare jeg ikke savnet noe. Var så trist å komme tilbake til Norge.
Jeg MÅ ikke ha HAN. Men jeg satset ikke mens jeg hadde sjansen son den kjedelige dama jeg er.
Nei det meste er ikke kjedelig dette har du sagt i sikkert nærmere 1000 forumposter på nettet de siste ganske mange årene. Hvis du syns det livet du har er så kjedelig så MÅ du prøve nye ting! Hvis du syntes Norge er for lite for ekstraordinære deg så flytt. Hvis du syns nordmenn som deg selv er uønsket å omgås med eller falle for så enten flytt til Tyrkia eller slutt å vær rasist! Du har hevnfølelse fordi du ikke fikk han du etter tre år fant ut at du ville ha, klarer du ikke selv å se hvor urettferdig, urasjonellt og egoistisk det er? Du kan ikke tvinge noen til å ville ha deg, men du må eksponere deg for nye folk om du ønsker å bli kjent med noen nye. Helt ærlig kan jeg forstå at du ikke er så kul å date når du er så negativ og har et så utrolig grått syn på livet. Verden er seriøst full av muligheter til å utfolde seg men du gidder jo bare ikke... Du er ikke talentløs men du er utrolig tiltaksløs og det er dette som gjør livet ditt kjedelig. Ingen sier at du må gjøre som alle andre, veldig mange skaper seg egne selvstendige alternative liv og følger ikke strømmen i flokk. Du er fri til å skape ditt eget liv uavhengig av hva alle andre gjør og mener. Og alle mennesker har noen de likte i fortiden som de ikke grep sjansen på, dette gjør deg ikke unik eller kjedelig. Du har et narsissistisk syn på deg selv om at alt handler om deg og at verden skal tilpasses dine urealistiske ønsker men du er som alle andre og må tilpasse deg livet. Det klarer du.. Om du bare gidder.
Du kommer ingen vei av å lage 1000 forumposter til om hvor kjedelig alt er når du aldri gidder å ta til deg tipsene du får, ikke gidder å prøve noe nytt, ikke gidder psykolog, ikke gidder å gjøre noe for endring. Det beste jeg kan foreslå for deg er å flytte og å skaffe deg en mobil uten Internett, ingen pc så du faktisk begynner å legge merke til alle flotte mulighetene som finnes ute i den virkelige verden.