Sitat av
*pi
Det er det vel få sykdommer som gjør, og derfor burde de fagpersonene som behandler individet kanskje lyttes mer til enn en saksbehandler som ikke har helseutdanning og aldri har møtt personen før.
Hva skal man gjøre da, hvis man har vært sykmeldt et år og tilstanden ikke har stabilisert seg ennå? Det finnes jo sykdommer og problemer som det tar lenger tid enn et år å fikse opp i. Hvilket program er riktig da?
AAP er arbeids
avklaring, ikke behandlingstøtte, men AAP kan også inkludere behandling. Men dersom tilstanden/sykdommen er veldig alvorlig og brukeren ikke vil kunne følge opp en aktivitetsplan er AAP nytteløst, hva brukere skal søke om i tilfellet du skisserer vet jeg ikke men AAP skal i hovedsak være et program som er beregnet for personer som er klare for å ut i arbeid/tiltak og som skal kartlegge din arbeidsevne, og identifisere eventuelle hjelpetiltak som kan få deg i jobb.
Om du feks har en sykdom som krever behandling i 5 år for at du skal bli helt eller delvis arbeidsfør vil du ikke ha nytte av AAP i denne perioden og kartleggingen av arbeidsevnen vil i praksis være verdiløs iom at situasjonen vil endres om 5 år.
Jeg vet ikke hva legene har skrevet om kompisen til h*n som postet, men det kan godt være at symptomene er for kraftige for AAP, eller tilogmed for lite hemmende.
Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis er noe galt med systemet bare fordi noen får avslag.
Jeg vil bare legge til at jeg ikke mener at personer med psykiske lidelser ikke har behov for eller nytte av AAP, men av egen erfaring er AAP rettet mot personer med definerte problemer som
kan løses med tilrettelegging og en tilpasset arbeidsplass.
(midlertidig)Uføretrygd kan være vel så bra for en person som har veldig ustabil psykisk helse som har et langt behandlingsløp.