View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hallo jeg er en mann på 20 år, tidligere rusmisbruker.
Livet mitt føles bare tomt og trist ut, jeg har mistet alle vennene mine fordi jeg bare har trukket meg unna og forsvunnet er ikke så rart det har skjedd egentlig, grunnen er at jeg har ganske sterk sosial angst og en depresjon som har vart i ca 4 år. Jeg har ruset meg siden jeg var 13 og gikk på en skikkelig smell når jeg ble 17, fikk en skikkelig sterk psykose som varte i noen måneder. Ble innlagt og så sendt på barnevernsinstitusjon i et år og var rusfri et år. Jeg har ikke vært meg selv som jeg var før etter psykosen. Jeg har ikke følt glede på fem år og jeg er nesten aldri ute lenger, går på nav har ingen studiekompetanse og føler meg så utenfor av samfunnet som det går ann å føle.
Når jeg skroller gjennom sosiale medier og ser at folk har venner og et liv føler jeg meg bare enda mer utenfor og tom rett og slett som en taper. Jeg har heldighvis en støttende familie rundt meg som er glad i meg. Når jeg møter bekjente ute på butikken eller noe og de spør det mest normale spørsmålet som fins, "Hva driver du med fortiden?" Da får jeg nesten angst og føler skam og føler meg som enda større taper, fordi jeg går på nav og gjør ikke stort annet enn å isolere meg hjemme hele dagen. Jeg er aldri ute i hjembyen min fordi jeg ikke har noen venner der lenger og det blir bare enda kleinere når tidligere kompiser skal spørre "Ja hvem henger du med fortiden da?" Når det ærlige svare er INGEN. Jeg hadde aldri trodd livet mitt skulle bli som det er nå. Lager denne tråden egentlig bare får å lufte ut, ingen filter. Jeg har selvmordstanker og ser ikke meningen med å leve lenger. Jeg har prøvd å søke hjelp fra Psykologer og Psykiatere og fått avslag seks ganger. Jeg har hatt depresjon i fire år, og er redd for at ting aldri skal bli bedre. Jeg savner venner, nærhet fra det motsatte kjønn, følelse av tilhørlighet, alt det er ikke eksisterende i livet mitt. Jeg gruer meg bare til framtiden og det hadde bare vært godt å forsvinne. Lagde denne tråden for å lufte ut fordi jeg ikke har noen særlige andre steder å henvende meg til.