Det kan man forsåvidt si om begge sider.

Jeg snakket med en fyr her om dagen, og han gled over i et tema om de "idiotiske konspirasjonsteoretikerne". Flat earth var eksempelet han brukte for å understreke hvor dumme de var. Så spurte jeg han hva som gjør at vi ikke alltid ser hele månen når den er oppe, hvorpå han selvsikkert svarte at det er fordi jorden kaster skygge på månen (når solen ligger bak jorden). Så spurte jeg hvordan det kunne ha seg at vi noen ganger kan se både sola og månen på himmelen samtidig, dette trodde han ikke på. For å sjekke hvor langt han var villig til å gå før han var villig til å åpne seg for muligheten til at dette var sant, så lot jeg være å umiddelbart dra opp telefonen for å google det for han. Han gikk så langt at han hisset seg opp, og hadde det ikke vært for at det er en veldig enkel forkaring som han umiddelbart kunne forstå når han fikk det forklart, så ville han ha gått fra samtalen i tro om at jeg var idioten.

Poenget er at de aller fleste er skråsikre når det kommer til spørsmål om hvordan verden fungerer, spesielt ting som er konsensus, og de aller fleste er skråsikre uten god grunn. Jeg ser det her på freak hele tiden, svært mange av "ringrevene" baserer seg utelukkende på andres konklusjoner, og er helt fastlåst fra å faktisk tenke selv. Dette er problematisk fordi når man ikke tenker, så innser man heller ikke svakheter og begrensninger i forhold til egen kunnskap. Konsekvensen av dette er at selv om de (tilfeldigvis) har "de rette" meningene, så er de elendige på å faktisk få "de andre" til å endre mening.