Hadde samme tankegang som deg for et par måneder siden. Jeg har fortsatt ikke tatt ned galgen jeg lagde for å henge meg (det er latskap bare, skal ikke ta livet av meg lenger.) Men nå den dag i dag så kan jeg ærlig talt si at jeg har vært glad i et par uker nå, for første gang på flere år. Har til og med smilt! Men man må finne noe som funker for seg selv og legge inn en innsats og virkelig gå inn i seg selv. Man må komme til roten av hvorfor man har det så jævlig med seg selv og lære å leve med det.
Åpne opp øya litt, kom deg ut. Det er så utrolig mye vakkert ute, alt som blomstrer og gror, de søte pinnsvinene som labber rundt om kveldene, alle træra som har fått ny sveis de siste ukene. Alt er faktisk ikke så jævlig allikevel, det sitter faktisk bare i hodet ditt, det er ingen andre som vet hva som skjer oppi der og dette er noe man må fikse opp i selv. Psykiatrien er bare en måte for andre å hjelpe deg, hjelpe deg selv.

For å få hjernen til å forme nye nervebaner (er de som bestemmer hva som skjer oppi toppen.) må man utfordre seg selv, tenke på ting i nytt lys, og gjøre ting annerledes. Kanskje til og med må man bytte miljø. Dette er ting som tar lang tid og ikke noe som skjer over natta. Det finnes ikke noen quick fix for mentale problemer.

For min del så var det en helt jævlig syretripp hvor det føltes ut som at universets skjulte hånd kom rett opp i analen og fista meg i 10 timer i strekk som måtte til for at jeg skulle få banka inn i skallen at det faktisk er verdt å leve. Anbefaler ikke LSD til noen, og det er et stoff man må ha respekt for så det holder. Men det hjalp meg med å få sortert litt i kaoset oppi knollen og jeg fikk tørka litt støv og fjernet litt spindelvev oppi der. Regner med at det er derfor du har kommentert dette på en tråd om LSD, at du har lyst til å prøve det.
Igjen, jeg anbefaler det ikke men hvis du skal gjøre det, ikke gjør det alene, få deg en trip sitter og les deg godt opp før du bestemmer deg.