Ja, da har jeg litt mer og fortelle. Først la meg fortelle om seremoni to. Den gikk ikke så veldig bra, og det var ene og alene min feil.
Jeg hadde blitt drillet grundig om at kjøtt, sukker, nikotin, melk og alkohol er alle ting man bør styre unna så godt det lar seg gjøre i en uke eller to. Pluss man skal sørge for å ha intensjonen klar og terpet på.

Arrogante meg tenkte at " meh, så viktig kan det vel ikke være. Det er sikkert bare noe som er mer ment for og gi mestringsfølelse om en klarer det, og så videre, og så videre." pluss jeg tenkte at " det hadde vært spennende og se hvor Aya tar deg om du ikke har noen intensjon, men bare prøver og være åpen og uten forutintatthet"

og Oh Boy was I wrong. og OH BOY, gjett om jeg strøk på samtlige punkter i hva man ikke skulle stappe i seg.

jeg låg egentlig bare og vibrerte hele kvelden, uten å føle at jeg fikk kastet meg over stupet og opplevd noe.

Plutselig var det som om det kom ett bilde av ett monster, det var ikke mer kreativt enn om du hadde en bøtte med innvoller, snudde den på hodet og klasket to øyne på haugen så hadde du monsteret, så gled det sakte ut av bildet før ett nytt monster kom. de var ikke skremmende og heller ikke dominerende, var mer som ett lite pust, før de forsvant. dette skjedde en 3-5 ganger.
Jeg, cocky som jeg var ble nesten litt irritert, og uttrykkte inni meg "Nei, men..., wtf, hva faen er dette for noe? hva forventer du at jeg skal lære av dette? Du gir meg jo ingenting og jobbe med her. Dette er jo bare random tull...."

Da frøs hele settingen, og alt snudde seg mot meg, og jeg kjente det i hele meg at " uh oh.. I fucked up.. DER sa jeg noe jeg ikke skulle sagt"
Og i neste sekund var det som å være hjemme i stua til sin gamle Besta. Og her er bildet jeg fikk se. Såg dere noen gang på Tom og Jerry? den afrikanske litt store bestemora, med forklede på, og med en øse i den ene hånden? ser dere for dere det? Hun ruvet nesten over meg, samtidig som hun var på min høyde. Det var makt bak den kvinnen der, og jeg følte meg som en 5 åring som ventet på å få kjeft.

Hun snudde seg mot meg med begge hendene på hofta, øsa i den ene hånden og gav meg faktisk ett slikt klassisk " oh no you did nt just say that" blikk på meg. Det var så stereotypisk og allikevel så ekte. JEg visste i hver fiber i kroppen at nå hadde jeg vært både arrogant, utakknemlig og utålmodig. og nå kom det.

" Bare så du vet det", sa hun mens øynene stakk. Så er de monsterene som du akkurat såg ting jeg akkurat nå klarte og dra ut av hodet ditt. Men dette er også alt jeg klarer, fordi du har ikke gjort din jobb. Så dette er hva du får, du får ta til takke med det.

aldri har jeg følt meg mer avkledd og mer ydmyk enn da. JEg hadde vist utakknemlighet, frekkhet og manglende innsikt i hva som skjedde.
Det var aldri noe sinne eller skremmende, jeg bare visste at nå kom jeg til og få høre det. Og det gjorde jeg, og det fortjente jeg.

Alt jeg kunne si var unnskyld, om og om igjen, jeg hadde ikke sett hva hensikten var, jeg skjønte ikke.

Lesson learnt, og med det forsvant hun, og resten av kvelden var egentlig bare kaos og jeg likte det ikke. Det var faktisk der at jeg tenkte " dette orker jeg ikke en gang til. det er ikke verdt det.

JEg skal skrive om del tre siden når jeg harmer tid for jeg fant senere ut at jeg NEKTET å la en slik avskjed/opplevelse bli hvordan jeg husket Aya... og ikke ville jeg at hun skulle huske meg.

OG jeg er glad jeg gav det enda en sjangse.
Dere skal få høre om min tredje seremoni og hvordan den " toppet alt jeg kunne forestillt meg". Og hvordan du belønnes for å gjøre forjobben med å spise riktig og tenke riktig.

Stay tuned... Eat your veggies