Vel, Afasar beskriver jo hjernen vår og dens funksjonalitet som formet av evolusjon, noe som vel blir det nærmeste vi kan kalle en "ytre" påvirkning, så "virkeligheten" eksisterer jo. Men uten en observatør av den, finnes heller ingen systemer, så alt du definerer som virkelig (som bunner i et eller annet form for system) er ikke nødvengvis en del av den "ytre" verden. Derfor er det ikke mer virkelig enn en annen persons oppfatning av virkeligheten, eller deg i et annet nevrologisk modus. Gud, som paradoksalt beskrevet i semittiske religioner, er derimot umulig å erfare på noe som helst plan (kanskje derfor "han" alltid tar en eller annen form når han kommuniserer med menneskene).

Prøv f. eks. å fjerne tid slik konstruert av hjernen fra denne "ytre" virkeligheten, hva blir igjen av den?

Jeg skriver ytre i "" fordi den selvsagt ikke er ytre, men også alle mikrotilstandene som gjør vår bevissthet mulig.