Okei, jeg kan også si at jeg har vært gjennom noe lignende. Vi hadde delt fast bosted (50/50), noe vi fortsatt har. Jeg røykte cannabis noen helger da barnet ikke var hos meg. Naboen sendte bekymringsmelding fordi de trodde barnet var hos meg og pga. lukt fra kjøkkenvifta.

Begge parter dro ned på familievernkontoret for å diskutere saken. Mor ville at hun skulle få hovedomsorgen, noe jeg nektet på. Neste steg var kof-møte med begge parter med advokat, dommer og en psykolog. Psykologen ringte til fastlege og barnehage for å høre hvordan de oppfattet barnet. De hadde ingenting annet enn positive ting å si om meg og at barnet virket til å ha det kjempefint.

Mor ville at jeg skulle pisse i en kopp i 6 måneder, noe jeg ikke hadde noe i mot. Urinerte mens gamle damer stirret på kølla mi, ikke den kuleste opplevelsen men ok. Etter det gikk alt tilbake til normalt igjen, 50/50. Sluttet å røyke helt etter det og det har nå gått to år.

Jeg hadde en telefonsamtale med barnevernet men de ga faen i hele saken. Har aldri hørt noe mer fra dem, det ligger sikkert noen papirer begravd i et arkiv et sted. Barnevernet har nok å gjøre fra før. i hvert fall i store byer virker det som de prioriterer verre saker som overgrep, mishandling, total omsorgssvikt og slikt. Noe som de burde! Det er så mye verre dritt som aldri blir tatt tak i