Kjenner meg også veldig igjen her, tror kanskje det har noe med at jeg har en veldig "ordentlig" familie; det blir satt veldig fokus på det å være en "skikket norsk borger" eller hva enn jeg skal kalle det, spesielt på farsiden. Har alltid vært sånn, så med en gang jeg er med denne familien så blir jeg veldig rak i ryggen og oppfører meg så "eksemplarisk" som mulig, og da forsvinner den løse humoren jeg gjerne kan ha rundt samboer og kamerater/kollegaer.. Veldig irriterende. Dette gjelder spesielt rundt disse jeg er ekstra glade i og har et nærmere forhold til. Kan takke meg med at jeg vet at de setter pris på meg uansett, selv om det egentlig ikke holder oppe i skolten min. Forsøker stadig vekk å ruge meg ut av dette skallet, men det fungerer ikke da det er så mye automatikk i denne atferden.

Håper andre har noen gode tips slik at vi kanskje kan få noe hjelp for dette, hehe. Med mindre det bare er alt for normalt og rett og slett skal være sånn. Lykke til videre, TS!

Edit: Ett tips kan kanskje være det å hvertfall ikke holde seg unna, jeg er rimelig sikker på at de er veldig glade i deg uansett - de respekterer deg nok for den du er rundt de uansett. Jeg håper f.eks at de vet at jeg har en egen personlighet når jeg er med de, og at de er klar over det. Dette vet jeg ikke sikkert, men det er hvertfall noe jeg liker å tenke