View Single Post
Når jeg er rundt familie - spesielt nær familie - klarer jeg aldri være meg selv. Jeg blir veldig stille og tilbaketrekt, og all humoren og personligheten jeg kan ha rundt andre forsvinner. Det føles helt forjævlig å tenke på til tider, da jeg føler at jeg holder de på avstand hele tiden. Holder meg liksom alltid bare unna, selv nå når jeg bor hos de over sommeren. Jeg tar nesten til tårene her jeg sitter nå, for jeg ønsker ikke at det skal være slik, men jeg får ikke til å gjøre noe med det.

Noen andre som kjenner seg igjen i dette? Hva er det som feiler meg...