View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Props for å ta jobben pga du vil bidra med noe positivt for disse.

Jeg har ikke noen personlig erfaring fra hospits men er nær ei som har bodd mye på hospits. Hun solgte seg også for dop og sa at jamen alle damene var nødt til det og alle hadde blitt voldtatt flere/mange ganger uansett så det ble liksom sett på som hakket bedre å i det minste få penger for det. Men jeg husker hun og eksen min snakka en del om dette her, og hun sa at hun egentlig ville ha hjelp til å slutte å selge seg fordi det var det som muliggjorde sirkelen med rusmisbruk. Det er jo ikke frivillig salg av kroppen sin, når det er et misbruk som driver deg, det er jo ikke sex de er gira på å ha, de bare må la seg utnytte og voldta for å få det de ikke klarer å leve uten. Hu sa det fins ikke en kvinnelig narkoman som ikke har blitt voldtatt, eller som har fortsatt å sove på sofaen til voldtektsmannen fordi hun håper hun får noe dop der. Nå vet jeg jo også at hospitser ikke er noe behandlingssted, men i mine øyne bør det tilbys mer form for profesjonell samtale der. Har man ikke ressurser til det eller å søke om mer bevilgning av penger til det så ha ihvertfall noen bunker med brosjyrer. Og jeg syns man så langt det er mulig burde ha nulltoleranse for kjøp/salg av dop og kropper. Har en far som var eks misbruker , mista kåken pga stor gjeld og fengselsstraff, var tvunget til å bo på hospits og røyk utpå igjen pga omgivelsene hvor bruk var så normalisert. Samme sa hun damen jeg kjenner som har bodd mye på hospits at hun hadde ikke noe større ønske enn å komme seg ut av miljøet og slutte men når hun ikke fikk hjelp og ble tvunget til å omgås andre misbrukere for å ha tak over hodet ble det umulig.

Så har man også lest i avisen om normale folk som har oppsøkt nav og eneste tilbudet de har fått er hospits. Ut fra slik jeg har hørt hospits bli beskrevet er det jo ikke akuratt et oppbyggende sted og det kan man jo ønske seg var anderledes