Slik du beskriver dine følelser virker ikke dette forholdet veldig givende for deg selvom du er glad i ham selvfølgelig. Hvis han røyker/tar MDMA regelmessig, men ikke for ofte og har gjort dette i en god del år er det jo ingenting som logisk skal tilsi at han blir psykotisk eller dårlig ellers av rusbruken.

Du nevner at typen din bor i et land hvor det er en vanlig del av hans kultur å røyke og det tror jeg nok også har en del å si her for at det er vanskelig for han å slutte. Hvis han har overveldende gode minner angående sin rusbruk med venner og lignende er det nok rart for han å skulle se for seg å slutte med det for alltid. Spesielt kanskje hvis dere har et avstandsforhold som du sier? Kanskje han aldri vil forstå hvordan dette går innpå deg, rett og slett. Å kunne være rusfri når han er rundt deg burde jo være overkommelig for han, men virker ikke som dette hjelper deg.

Hun jenten som sendte deg mail har et poeng i det at det kan være utrolig viktig i et forhold å ha like verdier. Som en dame i et forhold selv røyker både jeg og typen min - ergo er det en verdibalanse. Han ruser seg mer regelmessig en det jeg gjør og har vært litt på kanten av hva klok rusbruk er i min mening noen få ganger. Likevel har jeg bare poengtert dette overfor han når jeg mener det har vært berettiget og forventer ikke at han skal slutte helt med noe han syns er en berikende del av livet. Det eneste jeg forventer av han er å ikke la det ta overhånd, men dette er jo fordi vi har lignende verdier. I ditt forhold er det en ubalanse om dette synet på rus og når det går såpass utover din psykiske helse håper jeg for din del at du gjør det slutt.