Huff dette hørtes veldig kjipt it ts. Føler med deg og jeg forstår veldig godt åssen du har det akkurat nå. Men først må jeg bare si, ikke gi opp ts. Selv i de mørkeste stunder så kan du snu tankesettet. Følelsene de er som de er, men ikke gi etter for de mørkeste tankene.

Ting blir bedre.

Foreslår at du tar dette til din fastlege. Dette er definitivt ikke noe du bør gå med helt alene. Fastlegen vil sannsynligvis henvise deg til DPS. Det bør du si ja til og akseptere. Kanskje får du feks tilbud om døgnbehandling eller poliklinisk behandling, at du bare har feks en-to timer hos psykolog per måned eller at du får samtaler med psykiatrisk sykepleier. De mørke tankene dine må du forsøke å få delt med fagfolk og sammen vil dere legge en kriseplan, dere vil forsøke å finne teknikker du kan bruke for å komme ut av de mørkeste øyeblikkene og kanskje blir du satt på medisiner som hever stemningsleiet.

Alle kan trenge hjelp noen ganger i livet, og det er helt ok. Det voksne valget nå er å be om hjelp fordi ting er som dem er nå. Og det starter hos fastlegen. Ikke hold igjen når du forteller åssen du har det. Få også med at du har ønske om å dø. Vær helt ærlig slik at de forstår hvor alvorlig dette er for deg og at du faktisk trenger hjelp. Om det skulle bli slik at du ikke får hjelp så får du heller poste her igjen så er det sikkert noen som har gode forslag for hvordan du skal gå frem.

Ta vare på deg selv og be om hjelp. Alle fortjener å leve et godt liv, også du.