View Single Post
Å slite etter et samlivsbrudd tror jeg nok de aller fleste har kjent på en eller flere ganger i livet med mindre man er svært ung eller fortsatt står i sitt aller første forhold. Dessverre er samlivsbrudd en del av livets harde realiteter og vi må faktisk bare finne en måte å stå i det på. Ser hobby er nevnt. Avledning er ofte noe som hjelper mot tunge tanker. Og kanskje kan du sette lista svært lavt i starten. Ikke sett lista så høyt at det må bli trøbbel og nederlagsfølelse. Feks trening. I starten kan det være et stort nok mål å trene en dag eller to i uka. For når det går mye tid og tankekraft til å kjenne på savn, følelser etc så stjeler det litt mental kapasitet og det kan bli vanskelig å klare det en ellers klarer. Så små mål i starten. Uansett hva du velger. Det med motivasjon kan være tungt, og da kan små mål være det som skal til for å komme igang og få endringene til å vare og dermed bli en del av prosessen mot det å legge sorgen bak deg.

Nyt tiden sammen med barnet. Og fyll mer av tiden du nå sitter alene, fast i tankekjør og kaos med positive aktiviteter. Alltid tenkt at du skulle kunne spilt bokkfløyte/fiolin/chello/harpe eller synge falsett eller opera? Hvorfor ikke starte nå? Er det noen kurs du kan kaste deg med på? Typ lær å ta eskimo-rulle i kajakk? Ta microfly sertifikat eller danse folkedans? Kanskje likte du å tegne som barn? Kanskje en "tegne-pad" er noe for deg? Eller en håndfull canvas og malesaker? Eller du har likt fotball? Gubbetrim? Bare du vet jo hva som kan fenge. Men det finnes helt sikkert ymse tilbud du kan kaste deg med på. Da får du både "kommet deg ut", får vært sosial og får flyttet fokus vekk fra negativt tankekjør noen timer.

Dette løser seg nok lettere om du er villig til å gjøre en viss innsats for å få dempet tankekjøret. Men det krever gjerne stor grad av innsats i starten både for å komme igang og for å klare å fortsette. For melankolien har en tendens til å bli altoppslukende og så påtrengende at det er veldig lett å bli nær apatisk og handlingslammet og bare bli helt fast i tankekjørets jerngrep.