Er det noen som vet hvorfor de forskjellige eksponeringsterapiene ikke virker for alle med ptsd? Vet om flere med ptsd som ikke får komme i traumebehandling som EMDR og NET med begrunnelse om at de ikke er stabile nok for behandling. Hva kan de gjøre for å bli stabile?

Forstår det slik at eksponeringsdelen trigger alt av reaksjoner også skal disse avta etter hvert som behandlingen skrider frem. For meg så ser det jo ut som alle med ptsd bør får den behandlingen siden slik behandling har stor suksess rate. I praksis så skjer det ikke alltid, og noen får beskjed om slikt ikke passer dem. Hva er det som gjør at noen ptsd pasienter blir avvist av behandlere? Er psykologene redd for at de skal bli suicidale? Kan de bli psykotiske eller hva er det som gjør at noen avvises?

Er det evt. noe de selv kan gjøre for å bli mer stabil? De følger behandling poliklinisk, men det virker mer rettet mot å opprettholde rutiner, døgnrytme og hverdagsfunksjoner fremfor å jobbe med det som gir dem mareritt og elendighet. Men da demper de jo bare symptomer. De jobber ikke med det som skaper symptomene. Hvorfor får de ikke hjelp?