Ja, jeg uttalte meg generelt om ateister flest, men skal innrømme at jeg syntes du hørtes ut som en av dem i innlegget ditt. Nå generaliserer jeg, jeg er strengt tatt ateist selv. Men jeg liker ikke så godt å kalle meg det, nettopp fordi jeg ofte opplever uttalte ateister som dogmatiske, nedlatende og dømmende (som jo gjerne er hovedankepunktet deres mot kristne). Nå har jeg vært religiøs selv før, så jeg har sett holdningene fra den kanten også. I mitt tilfelle er det sikkert ikke galt å si at det var en sutteklut, men jeg synes fortsatt det er et nedlatende ord å bruke om folks forsøk på å dekke basale menneskelige behov.

Jeg har forøvrig ikke inntrykk av at de fleste religiøse primært har det for trygghet i den forstand, selv om det sikkert oger et element. Jeg tror det handler mye om røtter, identitet, ritualer og tradisjoner, rett og slett noe å strukturere tilværelsen rundt, en ramme å forstå livet sitt ut fra. Da snakker jeg ikke om å forstå verden fysisk, det bruker de fleste nordmenn vitenskapen til, men mer å forstå sin egen opplevelse av væren. Jeg vet ikke, jeg tror du overforenkler og fremstiller det mer patetisk enn det er.

Jeg er enig i at rasjonelle diskusjoner faller sammen hvis man putter inn x-faktorer som ikke kan avkreftes. Sånne diskusjoner er ikke interessante. Jeg har ikke noe mindre rasjonelle diskusjoner med mine religiøse venner enn med mine ateistvenner. De er like interessert i verden som meg og deg. Vi har kanskje møtt litt ulike typer religiøse. Altså for all del, jeg har møtt dem som hardnakket benekter evolusjonsteorien også. Det er mye rart der ute. Ludvig Nessa har jeg imidlertid ikke hatt gleden av å møte.

Jeg vet ikke, det var ikke mangel på verktøy som var mitt behov i alle fall.