Ja det er nyanser og det er store variasjoner på alvorlighetsgraden av depresjoner. Problemet jeg har forsøkt å belyse er jo at dersom selvhjelp ikke virker så kan en moderat depresjon som kunne vært behandlet relativt enkelt gå over i noe langt mer alvorlig uten at den som rammes merker at ting blir verre. Om jeg har vært uklar så får jeg bare beklage, men det var dette med de glidende overgangene fra et stadie til et mer alvorlig stadie som gjorde at jeg følte jeg måtte snakke med store bokstaver. Og ja du har helt rett, i tidlig fase så kan faktisk adekvat behandlingen av depresjon være så enkelt som trim og økt sosialisering, og det er også noe helsepersonell gir råd og veiledning om. Det er ikke alltid behandling betyr medisinering. Det blir jo en medisinsk vurdering av hvert enkel tilfelle og alvorlighetsgraden.

Men det var altså dette med oppfølging jeg mener er så viktig, at noen som ikke ser deg daglig har et referansepunkt og kan vurdere om det går rett vei eller om depresjonen har forverret seg. Og spesielt for de som bor alene eller ikke er veldig åpne på slikt så er det tross alt bedre om fastlegen får en tidlig indikasjon på at ting har startet å eskalere fremfor at pasienten kanskje risikerer å havne helt i kjelleren eller om det ikke går riktig så langt likevel ender opp med en såpass kraftig depresjon at det det forlenger sykdomsforløpet og tilfriskingsprosessen.

Nå føler jeg at jeg bare gjentar meg selv og ikke bringer noe nytt til tråden.