Jeg opplevde at to personer gikk opp til huset hvor faren min befant seg, banket på og ventet til han åpnet døren før de henrettet han med to rifleskudd.
Et skudd i magen og et skudd i hodet.
Etter at de hadde drept han slengte de han ned i en kjeller for å skjule liket.
Gjerningsmennene ble etterhvert pågrepet, dømt og sonet straffen sin så jeg lot det bare være selv om jeg var en "nevenyttig" person med et voldsomt temperament før i tiden.
Gjort er gjort og det er ingenting en kan gjøre som vil forandre det som hadde skjedd så hvorfor lage mer oppstyr og elendighet for seg selv og familien når det er høyst unødvendig?

Det gikk flere år etter at gjerningsmennene var blitt løslatt etter å ha sonet straffen sin og alle de etterlatte hadde tilsynelatende kommet seg videre i livet, men en lørdag jeg var ute på byen kom det en fremmed mann bort til meg og presenterte seg.
Han begynte å snakke om det som hadde skjedd med min far og presenterte seg som en av vennene hans før han begynte å spørre meg ut om hevnlyst og hva jeg hadde tenkt å gjøre med dette.
Jeg ble samtidig informert om at det gikk rykter om at også jeg skulle skytes på samme måte som min far var blitt skutt.
Jeg syns det var noe som ikke stemte så når en av vennene kom bort og tiltalte han med et navn som ikke stemte overens med presentasjonen skjønte jeg fort at dette var en av drapsmennene så jeg handlet deretter også.
Det endte opp med at fyren rømte i en bil meg meg på slep mens jeg slo inn i vinduet for å treffe han etter at både jeg og folkmengden som var vitne til hendelsen hadde tatt et oppgjør med han.
Fyren ble slått, trakassert, presset inn i et hjørne og klemt rundt halsen flere ganger slik at han nesten svimte av.
Til slutt begynte han å grine og det syns jeg var helt topp akkurat der og da.

Så lenge rettssystemet og fengsling ikke er nok til å forandre dømte kriminelle slik at unødvendig belastning for de etterlatte skal forekomme så er jeg for hevn, men om domfellelse og soning av straff fungerer mtp. rehabilitering er jeg mot hevn.