Dette sier ikke imot noe av det jeg har sagt. Det er en grunn til at de formelle båndene mellom AQ og Nusra må brytes for å øke sannsynligheten for å oppnå disse alliansene.

Du har tydelig begynt å svare før du har lest innlegget, for dette har jeg allerede forklart.

Vel, det var jo bare halve setningen. "Nå kan … vesten … fritt fram støtte det nye Jaysh al-Fath med mindre diplomatisk bråk, ikke for å nevne at det blir vanskeligere for USA og Russland å samarbeide når det kommer til Nusra-spørsmålet.". Det er to påstander her, som begge later til å bli direkte motsagt av offentlige uttalelser som kom umiddelbart etter bruddet, som sier at absolutt ingenting har forandret seg. De er på den samme terrorlisten og er det samme målet for både russiske og amerikanske bomber.

Dette gir overhodet ingen mening.

"So I say that, in general, our concern is that our umma unites either under the Words of the Book of God or His Prophet, and that this nation should establish the righteous caliphate of our umma …" – Osama bin Laden i intervju med al Jazeera i 2001.

"[AQIS] is an entity that was formed to promulgate the call of the reviving imam Sheikh Usama bin Laden, may Allah have mercy on him, to call the Ummah to unite round the word of Tawhid [monotheism], to wage jihad against its enemies, to liberate its land, to restore its sovereignty, and to revive its Caliphate." – Ayman al Zawahiri i et lydopptak publisert i 2014.

To av utallige eksempler på uttalelser fra Zawahiri og bin Laden hvor de snakker om å gjenopprette kalifatet. Dette har alltid vært et velkjent og langsiktig mål for AQ.

Jeg sa for det første "jihadismen og islamismen", ikke "jihadistene". Hva Breitbart mener vet jeg ikke, da jeg ikke leser Breitbart. Men Sam Harris er ikke i noen direkte ideologisk kamp rettet mot jihadister. Harris har i denne sammenheng påpekt nødvendigheten av at deres ideologi blir tatt på alvor og ikke avfeid som retorisk innpakning av legitim politisk misnøye; at sekulære muslimer tar opp den ideologiske kampen ved å argumentere for alternative tolkninger av islam enn hva islamistene gjør; og at alle andre liberale mennesker støtter disse i sin antiislamistiske kamp. Hensikten er altså ikke å overbevise al-Baghdadi om at han er på ideologisk villspor, men å forhindre at andre kjøper møkka som god fisk og ender i samme båt. Om du vil ha eksempler på noen som faktisk er aktive i den ideologiske kampen mot islamismen, så kan jeg nevne Maajid Nawaz, Asra Nomani og Irshad Manji.

Å angripe Charlie Hebdo krever ikke en mektig, velorganisert terrorgruppe. Brumunddal Rakfisklag kunne gjort det samme. Alt det krever er våpen og vilje. Et angrep som 9/11 derimot, er det omtrent ingenting som tyder på at de hadde klart å dra i land igjen. At de har spredd seg til flere land, er dels oppurtunisme i områder preget av enormt kaos og dels at andre organisasjoner har sverget troskap til dem – hvor sistnevnte er en trend som nå kan se ut til å snu. Ikke at det i seg selv gjør det islamistiske problemet mindre, men nå diskuterer vi altså AQ spesielt.

Syria var allerede da, som det har vært i flere tiår, proppfullt av islamister og jihadister som Syria aktivt støttet og etter 2003 anmodet til å dra over grensen til Irak for å kjempe mot USA. Mange av disse utnyttet demonstrasjonene og opptrådde destruktivt og voldelig – til Assads overraskelse, da han trodde støtten i det minste var delvis gjensidig. Men at Assad gikk til direkte militært angrep på fredelige demonstranter er hevet over enhver tvil, og er bekreftet av horder av sivile vitner, journalister og videobevis.

Det er selvsagt tragisk om du har fått barndommen din frastjålet, men det endrer ikke fakta, og gjør ikke i seg selv krigen mer unødvendig eller alternativene bedre. Hvorvidt krigen kan rettferdiggjøres er helt uavhengig av din personlige barndom. At USA stoppet 1991-protestene, som var en folkelig protest mot Saddam under våpenhvilen i Gulfkrigen, er bare reinspikka tullprat. USA har mottatt kritikk for å ikke aktivt gå inn militært på demonstrantenes side – en kritikk de kanskje fortjener – men om du har det minste ønske om å fremstå det minste konsekvent, så bør du unngå å tråkke i den salaten der.

Det sagt, så er jo ikke dette i nærheten av å være et svar på spørsmålet. Så jeg prøver igjen: Gitt at verden var nøyaktig som den var da den syriske borgerkrigen nettopp hadde brutt ut – med regimestyrker som angriper alle som er mot dem, islamister og jihadister som søker å velte Assad til fordel for et teokrati, og selverklært sekulære grupper som åpent kritiserer og fordømmer både regimets tviholding på makten og islamistenes teokratiske agenda – og de vestlige makter bestemte seg for å la Mortbaz få bestemme hva de skal gjøre, hva ville du gjort?

Du snakker om demokratisk autonomi, jeg snakker om personlig autonomi, noe som burde være gnistrende opplagt ut fra eksemplene.

For øvrig: Grunnen til at landegrensene ikke eksisterte før vestlige land tegnet dem opp, var at områdene var innlemmet i det Osmanske imperialistiske prosjektet som kollapset etter første verdenskrig. Og jeg har vel forstått deg riktig om du er strengt imot imperialisme, så at imperiet ble oppdelt i nye, mindre områder kan vel ikke i seg selv være negativt. Mange andre aspekter av kolonitiden var selvsagt forferdelige, men i hvor lenge skal man kunne skylde på det? Hundre år? Hundre og femti? Fem hundre?

Assad, ja. Saddam, nei. Men det du lurer på er altså hvorfor ikke NATO går til krig mot alle verdens brutale diktatorer på en gang? Jeg har vanskelig for å tro at det egentlig fortjener et svar, men la gå. For det første vil det være umulig å gå til krig mot alle verdens brutale diktatorer på en gang. Det er rett og slett ikke ressurser til det. Videre vil det nødvendigvis være slik at de som er den største trusselen mot NATO (valgt som eksempel mest fordi det er konsekvent med spørsmålet ditt), som den alliansen som har muligheten til å avsette autokrater og teokrater med makt om nødvendig i utgangspunktet, også vil bli behandlet som den største trusselen av nettopp NATO. Regimer som jevnlig angriper NATO- eller FN-styrker, slik som Saddam gjorde på daglig basis, vil også, ikke overraskende, bli prioritert. Regimer man mistenker eller vet at har, og er villig til å aggressivt bruke, masseødeleggelsesvåpen, vil bli prioritert. Regimer man vet at gjennomfører eller er i ferd med å gjennomføre massedrap og etnisk rensing, vil bli prioritert. Regimer som med hensikt forårsaker ekstreme humanitære katastrofer, vil bli prioritert.

Og til slutt er det jo selvsagt slik at man helst ikke ønsker krig. Krig er et tidvis nødvendig onde, i den betydning at det er det minst forferdelige alternativet fra et humanitært eller sikkerhetsmessig perspektiv. Å gå til militært angrep på Saudi Arabia nå vil være meningsløst og hårreisende overilt. Det er mange kanaler for press mot regimet som burde uttømmes lenge før man kunne rettferdiggjort noe slik. Og de kanalene burde brukes i mye større grad enn de blir brukt i dag.

USA styres som en marionettedukke av Halliburtons ex-CEO på Halliburtons vegne? Var det Halliburton som dikterte og sto bak Irakresolusjonens flertall på 70% i representantenes hus og 77% i senatet også?

De visste at han hadde brukt det, og de anså ham og hans nærmeste offiserer som brutale skurker de ikke ønsket å ha noe nevneverdig samarbeid med. Men i det de oppdaget fra satelittbilder at iranske styrker var på kanten av et gjennombrudd langs den irakiske linjen, bestemte de seg for å hjelpe Saddam for å forhindre massiv spredning av iransk fundamentalisme og sovjetiske interesser. Hvorvidt de faktisk var helt klar over at kjemiske våpen garantert ville bli brukt i et motangrep er omdiskutert, men som jeg sier er det hevet over enhver tvil at de i det aller minste burde visst at sannsynligheten for dette var enorm, og derfor avstått fra å selge og gi Saddam såkalte "dual use"-produkter som har potensiale for å bli utviklet og brukt som kjemiske våpen – derunder miltbrannprøver og liknende som Irak hevdet de trengte for utvikling av vaksiner og andre medisinske formål. Men det er sannsynlig at USA visste at kjemiske våpen basert på amerikanske "dual use"-produkter ble brukt mens de ga støtte til Irak, og dette vil nok for alltid være en skam for USA.

Jeg har lest en god del om Irak, men aldri sett en seriøs historiker påstå at det irakiske Baath-partiet var infiltrert av CIA, hverken før eller etter kuppet i 1968. Om man går over i det mer schizo-pregede og groteskt konspiratoriske hjørnet av Internett derimot, florerer det selvsagt av påstander om at CIA har infiltrert og orkestrert hver eneste uheldige hendelse i Midtøsten, om ikke i hele verden. For bare tanken på at aktørene i Midtøsten skulle være skyld i så mye som en pære av sin egen møkk, er jo selvsagt helt absurd.

Men dine uenigheter med historisk konsensus til side: Dersom CIA ikke var involvert i kuppet, hvordan i alle dager kan du da gi dem skylden for Baath-partiets kupp og Saddams maktovertakelse?

Wikipedia:
Og uansett hvor uenig du skulle være i Wikipedia-artikkelen, så er det et uomtvistelig faktum at Kuwait var en selvstendig og uavhengig stat, med et ønske om å forbli nettopp det, på det tidspunkt hvor Saddam aggressivt invaderte og annekterte Kuwait.

Påfallende, og ditt dårlige forsøk på en bortforklaring og ansvarsfraskrivelse for forbrytelsen over på vestlige aktører gjør ikke saken bedre. Det hele er ekstremt enkelt: Kuwait var en selvstendig, uavhengig stat som Saddam brutalt invaderte og annekterte. Dette var en grov forbrytelse mot den kuwaitiske stat og det kuwaitiske folk, som det internasjonale samfunnet gjorde fullstendig rett i å slå tilbake mot.