Ja, beklager. Det var ikke hele. Men det var de relevante utdragene som skapte diskusjonen du snakket om. Og jeg har alltid lest det jeg lenker til, selv om jeg åpenbart mistet en setning her, men ellers takk.

Dette hadde jeg ikke sett, men jeg ser ikke at det forandrer noe som helst – heller tvert imot. Og igjen er "rådet" for kraftig, om man skal dømme på teksten du linker til. Der kan man lese at folk i Ahrar al-Sham hadde sagt at folk i Nusrafronten hadde sagt at Zawahiri hadde sagt at han ikke lenger ville hevde autoritet over undergruppene til AQ, og at de kan oppheve sin troskapsed til ham.

At AQ-navnet blir mer og mer en ulempe enn en fordel er jo poenget jeg har hamret på siden starten av diskusjonen vår. Anser du dette, og frakturene som følger av det, som et kjennemerke for en gjennomført mektig organisasjon på vei mot stadig lysere tider?

Nei, dette har vi skriftlig. Det du sa var nøyaktig det jeg sa at du sa: "Nå kan … vesten … fritt fram støtte det nye Jaysh al-Fath med mindre diplomatisk bråk, ikke for å nevne at det blir vanskeligere for USA og Russland å samarbeide når det kommer til Nusra-spørsmålet." Dette er som sagt, på offisielle uttalelser å dømme, direkte galt.

Dette har jeg alltid presisert. Det har for øvrig Sam Harris også. Og vidarlo presiserte det i teksten du selv siterte for noen innlegg siden. Så det er på tide å slippe dette pseudopoenget som det tøvet det er. Det sagt, så er det selvsagt ingenting i det faktum at islamistisk terror hovedsakelig rammer muslimer som motsier at motivasjonen for deres terror har teologiske røtter.

Du forsøkte å minimere den folkelige misnøyen med Nusrafronten ved å påstå at det kun har vært demonstrasjoner i én by. Dette er beviselig galt, og det har vært flere demonstrasjoner flere steder.

Man må ha levd under en stein eller i sitt lokale ekkokammer noen år om man tror disse oppfatningene er forbeholdt Breitbart. Ellers ser jeg ikke hvordan dette er et svar til det jeg skrev. Det jeg har sagt, riktignok andre steder i innlegget, er at selve bruddet – som følger av at belastningen med å være tilknyttet AQ ble for stor – viser at AQ har tapt makt og betydning som trussel. Derfor er å peke til Nusrafronten et dårlig argument for AQs status og fremgang.

Så moralen i historien er at dersom NATO enten har forsøkt å løse en uholdbar situasjon med en rabiat diktator med å gå helt inn i et land (Irak), kun delvis gått inn i et land (Libya) eller ikke gått inn i et land (Syria), så er alt negativt som skjer i den regionen NATOs skyld. Fordi de innbyggerne i Midtøsten som utfører grusomhetene er ikke autonome – de er bare amoralske Roombas, styrt av elementer utenfor egen kontroll, som ikke kan belemres med ansvar for egne handlinger.

Masseødeleggelsesvåpen og terrrortilknytning var nok elementene som hadde størst fokus, men frigjøringen av det irakiske folket var hele tiden en eksplisitt formulert årsak, blant flere, til invasjonen. La oss heller ikke glemme, her i hurten og sturten, at Saddam lenge både hadde og brukte masseødeleggelsesvåpen og motsatte seg inspektørenes arbeid med å fastslå at alt var borte. Samt at han hadde en historie med å huse brutale terrorister, slik som Abu Nidal som ble raust behandlet som en gjest av landet.

Jaså? Hvordan da?

Her må du nok utdype litt. Kuwait eksisterte som et sjeikdømme før de gikk i avtale med Storbritannia om å bli et protektorat i 1899 på grunn av den overhengende trusselen fra Det osmanske rikets imperialisme, og de ble uavhengige i 1961. Skulle derfor det internasjonale samfunnet ignorere Saddams aggressive annektering av landet? Hvordan gir det mening? Og dersom Saddams beskyldninger om skråboring skulle være riktig, gir det han rett til å annektere hele landet som en irakisk provins?