Jeg tror kanskje jeg ble litt overbegeistret av å kunne bruke ordet betimelig, det kan ha vært en debut.

Jeg ser selvsagt at temaet ikke har vært noen hemmelighet, men synes den har uteblitt fra den mer 'offentlige' biten av nyhetsformidlingen.
Når man snakker om ekstremistene virker det som man forsøker å bekjempe dem slik man ville bekjempet ett land, det virker svært ukontroversielt å love stridigheter til svar på hver eneste aksjon.

Jeg må ty til ett bilde for å uttrykke meg:
Man setter seg på en tannkremtube slik at tuten dekkes, om trykket blir for stort,vil enden på tuben blåses ut, kremen som stod for utblåsningen vil kanskje være ekstreme og ikke representere brorparten av innholdet, men er likevel ett resultat av misnøyen de alle følte da noen satt seg på tuben.

Etterhvert som diskusjonen her utvikler seg, bekreftes mine mistanker om at jeg så altfor enkelt på situasjonen.
Det ser likevel ut til at det er en slags enighet om at vesten er en faktor, gjennom direkte inngripen, eller gjennom liberalisme (hovent å gi vesten enerett på liberale verdier, men det er vel slik det gjerne presenteres gjennom terroristenes retorikk?)

Det er takknemlig og tydelig at det er folk her som sitter på langt mer kunnskap om emnet, ser dere noen mulig løsning?

Nå skulle jeg til å påstå at militærbudsjettet til USA ikke har gått ned siden Truman's dager, men ser at det ikke egentlig medfører riktighet, Da Ford, Bush sr., og Clinton, faktisk foretok reduksjoner, grafen peker likevel stadig oppover.
Jeg har en tendens til å tenke at denne formidable biten av pai-chart-en; the military-Industrial Complex, har økonomisk mulighet til å lobby-ere krig og konflikter, da det er dette de trenger for å stadig øke.
Men tenker samtidig at dette virker i overkant pessimistisk og skandaløst.