View Single Post
Fikk for ikke lenge siden diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. Livet har bare gått nedover de siste årene, uten en eneste opptur. Når det kommer til psyken min er sterkt selvhat og problemer med relasjoner en ganske stor faktor. Er så lei av å leve med meg selv at jeg vil kaste opp hver gang jeg hører min egen stemme eller ser meg i speilet.

For noen år siden røkte jeg hasj og psyken min hadde tildels god effekt av det, på den måten at jeg fikk slappe av. Det hendte derimot at det hadde motsatt effekt, altså at jeg trippa som bare juling. Kunne bli panisk noen ganger. Men som oftest var det pga jeg røkte for mye. Er slik når jeg drikker også, går ikke an å ta seg ett glass, må kvele i meg alt jeg finner... Derfor har jeg ikke drukket alkohol på flere år heller. Takler det jeg har prøvd av rus dårlig. Men nå er jeg litt der hvor jeg tror jeg vil prøve hasj igjen.

Jeg beveger meg ikke ut på en skummel vei om noen skulle tro det, men jeg trenger bare å slappe av. Jeg trenger å få ro og fred fra mitt eget hode en gang i blant. Har hatt så mange sammenbrudd i det siste og vært så ofte suicidal at jeg forstår ikke hvordan tankene fortsatt gidder å holde på slik de gjør... Jeg vil ikke fortelle psykologen at jeg er suicidal, for jeg er redd for å bli pusha på en innleggelse. Jeg kommer ikke til å ta livet mitt, men jeg har store ønsker om det ofte.

Har forsøkt mindfulnes (det går så til helvete som det går an, hodet eksploderer), prøver å holde meg i aktivitet og spise bra, har i løpet av mange år med psykolog lært meg noen strategier men de fungerer dårlig nå.

Hva kan jeg ta for å fikse det her? Hva kan jeg ta som kan hjelpe meg bare litt, en liten stund? Hvilke medisiner kan jeg få med lege som vil være til hjelp? Noen som vil dele sine erfaringer? Jeg er så lei. Er helt alene, familien min er lang borte og gir hovedsaklig faen i meg og jeg har INGEN venner. Ingen bekjente. Ikke en kjeft som bryr seg om meg. Det er fryktelig ensomt.

Jeg bor i en by som jeg flytta til når jeg ble sammen med eksen, men det ble (obviously) slutt mellom oss for et par måneder siden og nå bor jeg alene. Har jobb, og jobben tærer mye på meg ettersom det er en sosial jobb, men jeg får i det minste sosialisert meg der. Men om jeg ikke snart får slappe av ordentlig så tar det nok ikke lang tid før en sykmelding er rundt hjørnet. Har vært sykmeldt en gang pga psyken. Alt var så ille at jeg bare gråt og gråt, jeg hadde vonde sår rundt øynene fordi jeg gråt så mye. Rundt 14 dager i strekk. Klarte ikke noe som helst, lå bare på sofaen og gråt. Hadde vondt i magen og hodet fordi jeg hatet meg selv og livet så jævla intenst. Så mange vonde følelser på en gang og det eksploderte bare rett og slett. Jeg er redd jeg nærmer meg "det" igjen, for nå har jeg så mange vonde følelser på en gang at jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det.

Jeg er i midten av 20 årene btw, kvinne.