View Single Post
Små rosa dråper
Langs dine røde skinn
Morgensolen presser gjennom
De sterke lysstrålene blir reflektert i fukten på bladene
Et utenomjordisk lysshow har startet

Sammen står vi her i det grønne gresset
Alle kanter og linjer danser
Bølger frem og tilbake
Pulserer gjennom oss
Beina og bakken mister kontakt
Hesten er farget, den smiler
Du har blitt klarere
Jeg ser alt klart nå

La oss gå gjennom skogen
Hva ligger på den andre siden
Langs bakken ligger små kongler
Som har landet fra der oppe
Snart vil nytt liv starte
Gjennom skogen å den andre siden er himmelen blå
Et lag av gull dekker bakken så langt øyet kan se

Symmetriske gjerder skiller oss fra dette gullet
Hvordan kommer vi oss over?
Jeg ser bort på henne
Hun ser midt i mitt øye
Gjerdet svever frem og tilbake

Vi blir lokket inn
Nå står vi her
Mellom det blinkende gullet
Det svaier i vinden
Vi holder hender
Kjenner at vårt blod blir pumpet i takt

For en følelse
Alt dette gullet, vårt
En fugl lander på hennes skulder
Hun snakker med den
Jeg skjønner ikke
Vi må følge etter fuglen sier hun
Fuglen ser ut som en fugl jeg aldri har sett før
Hodet av rødt sølv
To korte ujevne vinger med bustete fjær
Beina må ha vært over en meter lange
Laget i rent gull
Hva med alt dette gullet vårt?
Spurte jeg.
Hun sa at det bare var en tanke
Som en forbi passerende sku
En drøm i den mørke natten

Vi fulgte etter vesenet som jeg nå var usikker på om var en fugl
Over høye åser dekket av gull
Etter en stund kom hvite skyer i alle fasonger
Gullet forsvant
Bakken ble steinete, ugress grodde
Så kom en melketykk tåke krypende
Jeg klarte ikke se henne
Jeg følte kun hennes hånd mot min
Tankene begynte å løpe løpsk
Har vi blitt lurt?
Finner vi veien hjem igjen?

Jeg svetter tunge tårer
Skrittene ble tyngre
Jeg ville gi opp
Gi slipp
La naturen omfavne meg

Plutselig
Tåken forsvant opp langs åskammer
Hun var der rett foran meg
Ikke så langt borte lå et vann
Omkranset av bjørk og eik
Som en krone rundt hodet til kongen
Vesenet landet i treet
Hun smilte
I øst sto solen opp igjen
Hvor gikk tiden?

Da vi var på bredden
Kjente på vannet
En herlig følelse av eufori gikk fra tærne helt ut til øreflippene
En følelse av trygghet
Blodet kokte av glede
Vi fjernet alle hindringer
Gikk hånd i hånd ut i vannet
Vi svevde

En følelse av frihet tok oss
Nå var jeg sikker
Det var en fugl
Vi var i et med vannet
Fuglen steg lett fra treet og inn i den vestlige horisonten
Vi lukket øynene.