Har du lest noe som helst av det jeg har skrevet, siden du siterer meg? Poenget mitt, som jeg har argumentert ganske grundig for, er at det er nettopp ikke er som et bord.

Et bord eksisterer som et fysisk objekt som alle kan observere. Hvis du peker på det alle andre mener er et bord og sier at det er en hest, så tar du objektivt feil, om det overhodet finnes noen objektivitet. Eventuelt prøver du å understreke at ord er sosiale kontruksjoner og at ordet "hest" like godt kunne ha betydd bord hvis nok personer brukte det sånn. Det kan du selvsagt jobbe for, hvis du mener det er formålstjenlig. Det er semantikk, de konkrete egenskapene til tingen bør vi klare å finne en slags felles forståelse av.

En identitetsopplevelse
finnes derimot ikke som noe objektivt. Det er utelukkende en subjektiv forestilling, "kokt ihop i hodet" til den enkelte, for å låne formuleringen til Captain Obvious over her. Dermed kan vi ikke ta en håndsopprekning i plenum for å avgjøre hvordan din identitetsopplevelse arter seg, fordi den eneste som har noen som helst tilgang til den identitetsopplevelsen er deg. Hvis vi overhodet er interessert i hvem "du" er der inne i bevisstheten din, så må vi faktisk spørre deg og prøve etter beste evne å bruke noen speilnevroner og whatnot å leve oss inn i ditt perspektiv. Men vi kommer aldri inn dit for å observere det direkte.

Ser du? Identitet =/= bord. Hvis du er uenig, så svar på argumentene mine.

Er luft*) viktig for deg i hverdagen? Identifiserer du deg sterkt som en organisme som puster, eller er det bare noe du driver med i bakgrunnen der? Hvor mange ganger i minuttet tenker du på at du trenger luft? Sannsynligvis ikke så ofte, men du hadde tenkt ganske intenst på det hvis du ikke fikk det.

Jeg tror det er akkurat like viktig for deg som det er for transpersoner å ha en identitet du kjenner deg igjen i, og å få den anerkjent av nenneskene rundt deg. Men du merker ikke at du trenger det, fordi du får det.

Dette gjelder identitet generelt. Hvite skjønner ikke hvorfor rase må være så viktig, kan ikke alle bare være seg selv? Det funker for dem! Folk fra normale familier skjønner ikke hvorfor folk som har vokst opp med vold absolutt må dra fortiden med seg videre i voksenlivet. Tenker framover i stedet, slik som dem! Folk som ikke ble mobbet og latterliggjort hver gang de åpner kjeften i ungdommen, begriper ikke hvorfor folk ikke bare kan si det det de vil si. Se på dem, de velger bare å drite i hva andre mener! Se så lykkelige de blir av det!

Folk flest tror de har utviklet sin egen identitet på egenhånd, og ikke trenger å speile seg selv i andre og bli konstant anerkjent og bekreftet i hue og ræva. Det er fordi de i all hovedsak blir det og alltid har blitt det. I alle fall på akkurat det aktuelle området man diskuterer. Merkelig nok er det ofte de som har fått identiteten sin undertrykt på ett område, som er minst villige til å anerkjenne at det kan skje også på andre områder. Jeg antar at det handler om kompensasjon, et sterkt behov for å være inkluderes i majoritetsgruppen på de områdene man kan.

*)For eventuelle kverulanter: dette er en metafor, og ikke en direkte parallell. Luft er et fysisk stoff som vi er objektivt avhengig av for å ikke dø innen kort tid.