Sitat av
Dodecha
For 10 år siden så ble det utrykt bekymring for hvor mye benzodiazepin og benzodiazepin-lignende stoffer som ble skrevet ut og hvor lite oppfølging det var av pasientene.
Kilde.
Så fikk man tall fra trafikken:
Kilde.
Det som har skjedd de siste årene er at flere Leger har mistet forskrivingsretten etter at helsetilsynet har undersøkt hva de har skrevet ut til pasientene sine. f.eks
denne saken.
Helsetilsynet har gitt ut en uttalelse hvor de utbroderer rundt praksisen til å skrive ut vanedannende medikamenter.
Kort og godt så har den løsslupne utskrivingen av medikamenter ført til økt fare i trafikk og forverring av tilstanden til flere pasienter: Klart ikke i nærheten så ille som Opioid-krisen i USA, men ille nok til at myndighetene observerer utskrivingspraksisen til leger med lupe og legene er selvfølgelig redde for å miste lisensen sin.
Hva gjør du? Enten tar du en god titt på NHIs artikkel om søvnproblemer igjen og gjør en iherdig innsats for å prøve tipsene de har der, eller så bytter du lege og prøver å forklare situasjonen din.
Takk for svar. Den NHI artikkelen har jeg selvsagt lest, og jeg jobber i terapi med psyken som på sikt også vil gjøre det bedre for søvnen, og jeg bruker ulike strategier for å falle til ro og klare å sove de dagene jeg ikke bruker noe for å sove. Noen dager fungerer det, andre dager ikke, det er ikke løst på en dag, åpenbart. Dette har jeg prøvd å forklare legen men ikke faen om det når inn. Han vikarlegen var derimot veldig forståelsesfull, og ønsket å følge meg opp så lenge han var vikarlege. Han sa også at han ikke kom til å skrive ut nok til at jeg kunne bruke det daglig eller mesteparten av dagene i en uke.
Sitat av
FuNcEd
Imovane er aldri en langsiktig løsning eller løsninga på problemstillinga du skriver noe om. Det å ha psykisk belastning som gjør at man sliter med søvn er jævlig slitsomt, det kan jeg skrive under på.
Men det er faktisk mye bedre å ta tak i problemet uansett om man trenger hjelp eller fikser det alene. Å bruke sovemedisin for å få sove kommer ALLTID til å smelle tilbake, det blir værre i sove uten, bare det å ta til takke at en dag skal man kanskje gå helt uten blir nesten helt utenkelig, og slik oppfatter jeg deg nå. Det er kanskje litt rett frem og direkte, men erfaringa
mi tilsier at det ikke er noe vits å gå rundt grøten Når det kommer til slike ting.
Jeg var TOTALT avhengig før av å ha noe å sove på, det arbeidet som jeg har lagt ned for å bli fri fra medisiner for søvn kan skremme den mest hardbarkede og skjønner godt at du ser mørkt på å kanskje klare deg uten. Det kommer du til å få beskjed om eller finne ut av selv etterhvert uansett.
Jeg jobber jo med problemene.......... Daglig og har gjort det lenge. De siste 6 ukene har jeg hatt det helt fantastisk og virkelig gjort fremskritt i terapi, mye fordi søvnen i perioder har fungert kjempe bra. Noen netter har jeg sovnet uten medisin og uten problemer. Nå skal den tryggheten tas bort bare etter noen uker og jeg kjenner jeg blir jævla frustrert. Tror folk at psykiske problemer og søvnproblemer som har strukket seg over flere år, går over av seg selv etter noen uker i terapi?