Jeg gidder ikke involvere meg i debatten om dette oppkonstruerte problemet, men en liten lingvistisk avsporing kan jeg like:

Svarting er et substantiv, svart er et adjektiv. Jeg tror det ligger litt der, at det er en vesensforskjell mellom å ha en egenskap og å være den egenskapen.

Å si at en person er svart er en faktaopplysning om fargen hans. Kaller du ham svarting, så plasserer du ham samtidig i en kategori, han er en av de der svarte. Det er en måte å snakke på som understreker det gruppen har felles (essentialism, vet ikke hva jeg skal kalle det på norsk) og reduserer individualiteten. Det er selvsagt også en måte å markere avstand på, når man ikke selv tilhører den gruppen, såkalt "othering".

Dette synes sikkert mange er teoretisk og uviktig pjatt, men vi vet å snakke og tenke på måter på som både fremmer essens-tenkning og othering, påvirker hvordan vi oppfører oss mot folk. Det gjelder også oss som i utgangspunktet ikke er rasister, det er sånn hjerner funker.

Why your brain hates other people av min favorittapeforsker.