Jeg synes det er en interessant debatt, særlig i denne konkrete saken!
I (minst!) 999 av 1000 saker, så er det jo haugevis av andre faktorer man kan identifisere på. Som regel kjenner man personene det er snakk om, så man kan referere til navn. Ellers kan man referere til klær («han med den røde genseren»). Eller masse annet, avhengig av situasjonen.
I denne situasjonen, derimot, så er det en ukjent person (en av mange assistenter), i en gruppe på omtrent 15 stykker der alle er helt identisk kledd. Selvfølgelig, dommeren burde heller gått bort til ham, pekt på ham, og sagt «han her», men fra avstand er det usedvanlig få faktorer å differensiere gruppen på. Et av argumentene som går igjen, er at «dommeren ville aldri sagt 'han hvite'». Men om det var en gruppe på 14 mørke og én lys, så tror jeg ikke det er helt utenkelig at dommeren ville gjort akkurat det samme, og faktisk referert til «han lyse/hvite».

Så er spørsmålet; er det noensinne greit å referere til hudfarge?

Som sagt, vanligvis nei, fordi man har så mange andre ting man heller bør differensiere på.
Men er det et absolutt tabu, som aldri må forekomme?

I så fall, er det det eneste tabuet, eller er det andre ting man heller ikke kan differensiere på?

Hvis man blir vitne til at en person i en gruppe knuser en rute, 50 meter unna, og politiet spør hvem som gjorde det, er det greit å si at det var ...
- «han skallede», om det er 14 med hår på hodet og én uten?
- «han lave», om det er 14 rundt 190 og én rundt 160?
- «transvestitten», om det er 14 menn og én dame som kler seg som en mann?
- «han gamle», om det er 14 20-åringer og én 60-åring?
- «hun blonde», om det er 14 mørkhårede og én lyshåret?
- «han tjukke», om det er 14 atletisk bygde og én overvektig?
- «han med briller», om det er 14 uten briller og én med?
- «hun med de store puppene», om det er én dame som skiller seg ut i fronten?
- «hun lyshudete», om det er 14 mørkhudete og én lyshudet?
- ...
Hva med når politiet går ut med etterlysninger, enten det er etter savnede personer eller mistenkte personer. «Mann, 70 år, ca 175 høy, lys i huden». «Mann, 40 år, ca 180 høy, mørk i huden». Er det greit å bruke hudfarge i disse situasjonene?

Hvilke signalementer er OK å bruke, hvilke er ikke OK å bruke? Når man ikke kjenner navn, og man ikke kan differensiere på klær? Alle disse er karakteristikker som kan føles såre for den det gjelder, men de er samtidig karakteristikker som kan bidra til en enkel og sikker identifikasjon i den aktuelle gruppen i mangel på andre differensierende karakteristikker.

Jeg mistenker at det vil være mange forskjellige svar på dette. Det er sikkert noen her som mener at alt av det over her er greit, noen som mener at ingenting av det er greit, og mange som mener at forskjellige utvalg av det er greit og ikke.

Det å bruke hudfarge er nok kanskje det flest er enige om at ikke er greit, og jeg er også en av dem. Jeg synes absolutt ikke man skal bruke hudfarge til å skille folk når det er så mye annet man heller kan bruke.

Skjellsord og nedsettende utsagn er naturligvis en helt egen sak, men i situasjoner hvor det åpenbart ikke er nedsettende ment, men der det er behov for å skille på noe – hva er det som avgjør hvilke karakteristikker som er OK og ikke OK?

I praksis er det tilnærmet aldri slik. Man kan stort sett alltid si «det var han i den røde genseren» eller «det var Erik som gjorde det».

Men i går fikk vi altså en situasjon som er omtrent så nære et edgecase som man kan komme:
En person utagerte på sidelinjen, og den rumenske fjerdedommeren tilkalte den rumenske hoveddommeren for å få bukt med situasjonen.
Hoveddommeren kommer over, og spør hva som skjer.
Fjerdedommeren peker mot Istanbul-benken, bestående av ca 15 personer, helt identisk kledde, og sier de skjebnesvangre ordene:
«Han mørke. Gi ham det røde kortet. Han mørke der. Det går ikke an å oppføre seg sånn.» – hvorpå fullstendig kaos følger.
Han ble umiddelbart stilt til veggs med rasismeanklager og gjentatte spørsmål om hvorfor han nevner hudfargen.
Begge lag gikk i garderoben, og kampen ble suspendert (spilles videre i dag, med nytt dommerteam).
Et samlet UEFA, med omtrent alt som kan krype og gå av superstjerner, fordømmer rasismen.
Den tyrkiske presidenten Recep Erdogan har offentlig fordømt rasismen på det sterkeste.
Rumenske myndigheter har gått ut og lagt seg paddeflate og trygler om at dette ikke må bli en diplomatisk skandale.
Karrieren til fjerdedommeren er definitivt over, han kan aldri dømme fotball igjen. Ikke utenkelig at dette ødelegger karrieren til hele resten av det rumenske dommerteamet også.

Det er ikke ordet «negru» som er problematisk. Det er på det rene at det betyr «svart/mørk» på rumensk, og er sånn sett et helt legitimt ord å bruke, særlig i en dialog mellom to rumenske personer. Problemet er altså at en person ble referert til med hudfarge i det hele tatt. Det er dette debatten nå dreier seg om, rundt omkring i Europa.

Som sagt, i minst 999 av 1000 tilfeller, så er det ingen tvil: hudfarge har ingenting en slik referanse å gjøre, og skal ikke brukes. Man bruker heller hva-som-helst annet.
Og også i gårsdagens situasjon, så kunne det enkelt ha blitt løst ved å simpelthen gå bort til vedkommende og peke. Enkelt og greit, ingen karakteristikker nevnt, ingen problem. Det var aldri nødvendig å bruke hudfarge, så det kunne fint vært unngått, også i går. Det legger likevel grunnlaget for en interessant, prinsipiell diskusjon.