View Single Post
Se for deg at besteveninna di er på Utøya. Hun er vitne til at alle vennene hennes blir drept. Lillebroren i tillegg. Går også rundt med skyldfølelse for at broren ble drept. Nettene blir søvnløs. Når hun først er så sliten at hun sovner våkner hun brått opp av mareritt. Lillebroren som blir skutt vises om og om igjen. Natt etter natt. Alle høye lyder fører til panikkangst. Også her vises lillebroren i flashbacks. Dag etter dag. Hun begynner å isolere seg. Unngår personer, steder, og aktiviteter som minner om hendelsen. Unngår tanker og følelser. Vansker med å oppleve positive følelser som kjærlighet til noen som står henne nær. Irritabel og sint for hver minste ting. Må alltid være overdrevent vaktsom og får aldri senket skuldrene. Stadig følelser av frykt, sinne, skyld og skam. Blir nummen og likegyldig. Dette har nå foregått i 1 år og symptomene blir bare verre når hun trodde det ikke gikk ant å bli verre. Hun har ikke klart å hatt kontakt med deg på flere måneder og klandrer seg selv. Så hun skaffer noe xanax for å klare å møte deg. Poff så døde hun.

At du ikke synes synd i besteveninna di, og alle andre som sliter der ute er tragisk. Men så har du sikkert ikke noen besteveninne heller..
Sist endret av Polkos; 12. november 2020 kl. 23:50.