Veit akkurat hvordan det er.

Var sammen med ei jente i et år, og jeg trodde jeg hadde funnet min soulmate.
Det året er det absolutt beste året jeg har hatt i hele mitt liv. Pur lykke.

Endte opp med at hun var utro og fortalte det til meg. Hun var rett frem på det, og fortalte at hun hadde følelser for denne fyren, men hun visste innerst inne at det var meg hun ville ha.

Ble kvalm av å tenke på henne etter dette, og måtte bryte all kontakt. Hun prøvde å kontakte meg ved jevne mellomrom etter dette, før jeg gjorde den største tabben jeg har gjort i mitt liv. Jeg responderte. Og vi opprettholdt en viss kontakt som "venner".
Alt jeg ville var å ha henne tilbake som kjæreste, og jeg tror at hun også ønsket dette. Men jeg kunne ikke tilgi henne. Følte både forakt og en grenseløs kjærlighet for henne, noe som fucka opp huet mitt helt.

En filosof sa en gang "Don't cry because it's over. Smile because it happend". Dette er lettere sagt en gjort

Det har gått to år siden jeg gjorde det slutt, og jeg har såvidt kommet over henne. Hun har endelig funnet seg en ny type, noe som er en bra ting Men jeg har ikke greid å date jenter etter dette. Da måler jeg dem automatisk opp mot henne hver gang, noe kompisene mine selvfølgelig synes er idiotisk. Jeg har vært helt ødelagt. Jeg veit at hun ikke var den rette for meg, fordi hun gjorde det valget hun gjorde.
Men samtidig har en del av meg tenkt at det er menneskelig å gjøre feil, og at jeg kanskje kunne tilgitt henne. Min største feil er at jeg har holdt døren på gløtt for henne. De siste to årene har jeg ikke sendt henne en eneste personlig melding, noe jeg er stolt over.

Men når jeg ved et uhell sender henne en fyllesnap (ved å trykke på alle i kontaktlista) får jeg ALLTID svar tilbake med en gang.
Ved et spesielt tilfelle fikk jeg et svar om at hun "savner meg", noe som ytterligere fucket opp huet mitt i flere måneder :Sad:
Har tidligere slettet henne fra facebook og andre sosiale medier, men har plutselig fått merkelige meldinger fra venninnene/vennene hennes som sier at hun har lyst til å prate med meg/lurer på hvorfor jeg sletter henne osv.

Jeg har enda ikke greid å legge henne 100% bak meg etter to år. Men nå kan det heldigvis gå flere dager og noen ganger uker uten at jeg tenker på henne. Har i det siste greid å nyte livet i større grad, og tidvis følt meg full av positiv energi, noe som føles helt FANTASTISK man har vært apatisk/deppa i flere år i strekk.

Ikke gå i samme felle som meg, IKKE la ei dame ødelegge livet ditt. De har den egenskapen ved å krype inn i hodet på deg, og bli der, prøv for guds skyld å unngå det!

Håper dette var til hjelp for deg.. skulle gjerne hatt én til å fortelle meg dette for to år siden