Det er en typisk egoistisk, men også veldig menneskelig, tankegang å begynne å få forventninger om at en person er "din" til tross for at den andre personen ikke har gitt noe eksplisitt bekreftelse på dette.

Jeg har full forståelse for at det gjør jævlig vondt å bli avvist, men synes det er direkte barnslig at du er sint og ignorerer henne hvis hun har prøvd å gjøre ting godt. Spesielt når du også innerst inne vil at dere skal være venner igjen. Fortsetter du å ignorere henne vil du bare gjøre ting kleint. Svar på meldingene hennes og legg det bak deg, start på nytt.