Er så lite konsekvent på dette med dødsstraff at det er nærmest flaut. Er egentlig imot dødsstraff, også pga at feil har blitt gjort og uskyldige har blitt henrettet. Tidligere har jeg tenkt at dødsstraff er en form for barbari jeg ikke kan støtte. Helt til 22 juli.

Man har jo følelser og jeg må nok si at etter 22 juli så skulle jeg nok ønske at vi hadde mulighet til å fjerne den skyldige fra jordens overflate for bestandig. Jeg gremmes hver gang det står i avisene at den dømte har sendt brev fra cellen til andre gærninger. Ja faktisk kan jeg kjenne at det plager meg litt at han har noen rettigheter, fyren som slaktet uskyldige barn. Han burde ikke fått skrive noe mer hatefulle ytringer, det synes vi kunne spart hele verden for. Der sitter han og kan kreve rettigheter liksom.

Ja nei det er ikke rasjonelt og det er helt klart følelsestyrt og jeg har ingen slående gode argumenter for dødsstraff for jeg har alltid vært imot det. Inntil 22 juli. Da kjente jeg at verden ville føltes litt mer rettferdig om han fikk seg en sprøyte og ferdig med det. Selv nå flere år etterpå klarer jeg ikke slippe tanken om at straffen hans ikke står i forhold til smerten han skapte for så mange.