Dag 21 + 22. Sola skinner og jeg er så glad - og tankene går tilbake til alle de vår og sommermånedene hvor jeg trakk for gardina, lukka vinduene og låste døra når sola lyste opp tilværelsen til alle andre "normale" mennesker. Nå gir godværsdagene meg en ekstra boost og jeg føler meg ganske så normal. Kommer tilfeldigvis over enledig stilling som treffer meg midt i hjertet og merker med en gang at jeg må søke. Effektiviteten og kreativiteten er fortsatt god, og søknaden er skrevet og sendt på ti minutter. Funderer på om vurderingsevnen min er litt for dårlig og sender søknaden til noen venner som lever av tekst og kommunikasjon i dagliglivet. "Ville ikke forandret på noe" var tilbakemeldingen. Puster litt lettet ut og sier til meg selv at jeg ikke trenger å være så selvsikker på at det jeg leverer er 110% neste gang - det skader aldri å ta en sjekk med noen andre først. Men ingen skade skjedd, og det skal bli spennende å se om jeg kommer videre i prosessen. I eget hode tenker jeg at det vil være et mysterium om jeg ikke kommer til intervju, samtidig ser jeg at det nok er lite ydmykt å ha slike tanker om seg selv. Men, slik er det!

Bortsett fra det, og egne skriveprosjekter, har det blitt mange og lange spaserturer om dagen. Merker helt klart at neste steg på stigen for min del er å komme i gang med litt lett trening. Foreløpig holder jeg meg til 1-2 timer lange spaserturer, og jeg mener jeg har lest at det er veldig god trening i seg selv. Dag 22 er siste dag før ny MD og jeg tenker litt på om jeg kan utvide Fadiman-protokollen med en dag til uten. Bestemmer meg for å droppe (bokstavelig talt) det. If it aint broke, dont fix it - never change a wining team, etc.