Ikke gi opp på matten. I første klasse var jeg helt lost i T matten. Første halvåret vippet jeg mellom 3 og 2, og dette var med en lærer som er kjent for å ikke være streng på karakterene. Personlig synes jeg at en svak toer hadde vært rettferdig. Etter hver prøve jeg fikk igjen, tenkte jeg mer og mer at jeg bare skulle drite i matten og gjøre noe annet.

Jeg var veldig åpen med foreldrene mine om dette og da maste pappa på at jeg skulle jobbe på egenhånd. Jeg tenkte bare dette er helt umulig og han har ikke peiling på hvor vanskelig og tungt det er. Jeg sa at jeg heller tok det opp igjen ved hjelp av sommerskolen i Bergen, men idag vet jeg at det ikke hadde skjedd. En måned før tentamen gjorde jeg mye lekser og jobbet hver dag med matten. Var dog leksehjelp på skolen, men jeg tok det store steget selv. Skjønte så til slutt at man bare skulle lære matten på en annen måte, det var som å lære et nytt språk. Endte opp med 5 i standpunkt og på eksamen. Har r matte idag og synes at dette bare går som en drøm. For et år siden hadde jeg aldri trodd at dette skulle skje.

Jeg reflekterer over denne saken idag og ser at det var min egen innsats som gjaldt og ikke om jeg hadde forståelse eller ikke. Jeg trodde jeg rett og slett ikke hadde evnen til faget, men der tar de fleste feil. De ser det som lettere å gi opp enn å prøve og kanskje krasje enda hardere.