View Single Post
Jeg og en rekke andre nFFere var på et utested nærmest dedikert til fråtsing av knips og annen psykedelika. Jeg tenkte jeg bare måtte legge ut en minirapport om mitt første møte med knips og flein sammen.

Dosering:
Fem knips av typen hvite firkløver (enormt lang opptur, muligens speed i).
1,5g tørket fleinsopp.

Jeg hadde først spist tre knips før jeg spiste flein, pluss at jeg spiste to knips til før jeg merket noe til fleinsoppen. Før jeg merket noe til soppen danset jeg som en villmann (ikke uvanlig). Plutselig pratet jeg med meg selv inne i hodet mitt. "Hvem er jeg?", "Hvor er jeg?", "Eksisterer jeg?" var noen av frasene som dukket opp mens kroppen fremdeles gikk på autopilot i full knipstakt til Hatzville. Plutselig stod jeg helt stille og så rundt meg. Mønstre over alt. I gulvet, i taket, på veggene. Stedet vi var på hadde delvis et sopptema den kvelden, noe som forsterket følelsen enda mer. Jeg vandret sakte rundt alle som danset, mens jeg stirret villt konsekvent ca. ti centimeter ved siden av hodene til folk. Det jeg la merke til var at folk lo av hvor tura jeg var, og kanskje litt av hvordan jeg så ut (smokk, afroparykk og tskjorte som på en måte er sydd av et norsk flagg). Jeg gikk rundt slik og lurte på om det jeg opplevde var ekte i det hele tatt. Jeg mistet helt forankringen i virkeligheten, og rotet rundt i materien. Gapende med åpen munn badet jeg rundt på dansegulvet mens folk skygget banen. En fluoriserende sopp (ikke hallusinasjon, men fy som jeg tvilte på at den var ekte en stund) midt på dansegulvet tiltrakte seg oppmerksomheten min, og jeg ble gående nesten på huk mens jeg studerte den fra alle mulige vinkler.

Knipsen jeg tok etter å ha spist sopp kicket i gang og tok overhånd, men fytti helsike så loka kult det var å kombinere flein og knips!

For å sitere sukker:
Jeg så Nicho på dansegulvet på vei inn mot sofaen, jeg stoppet opp.
Han tok tak i meg et øyeblikk og så forvirret på meg, pupiller som tinntallerkener.
Han danset videre, følende med armene, undrende i blikket, tydelig "lost", og med et noe manglende grep om virkeligheten.

Du gjorde det med armene en del.
Stod liksom og følte rundt deg og så opp og ned og til siden og så loka og spørrende ut.
Vis hele sitatet...