View Single Post
Hvem: A, B, C, D (21 år gamle friske gutter av normal kroppsbygning)
Hva: En "rosa supermann" hver (antakeligvis en ganske fin dose MDMA)
Hvor: B sin leilighet
Når: 14.04.2007


http://img215.imageshack.us/img215/2014/supermennqb5.th.jpg

Dette ble litt langt, håper dere overlever.

Litt forhistorie:

Jeg (A) og tre nære kamerater (B, C, D) anskaffet noen "rosa supermann"-piller som visstnok skulle være veldig rene og sterke. De var overraskende små og kompakte, men så har jeg ikke sett andre piller før heller. Pillreports og diverse fora bekreftet dette, og å ta mer enn en var visstnok ikke veldig lurt. Jeg var i et uvanlig godt humør etter en flott påskeferie med mye hyggelig kontakt med både venner og familie.

Vi var på helgebesøk hos B og tok en pille hver klokka 17. Ingen av oss hadde erfaring med MDMA før, men hadde alle vært borti cannabis, 2C-I og sopp. I flere uker hadde jeg lest masse om MDMA, gjerne det samme flere ganger, og egentlig vært veldig nervøs og usikker på om jeg skulle ta det. Gammel skremselspropaganda satt i meg, og jeg innser at jeg egentlig er litt hypokonder og liker å vite hva jeg utsetter kropp og sinn for, men alt tydet på at det kunne være verd det. Heldigvis var det lite tvil igjen da dagen til slutt kom. Dette var jeg klar for.

Før turen tok vi multivitaminer, C-vitaminer og drakk grønn te. Antioksidanter er viktig og fint å ha med når de frie radikalene MDMA (og andre phenetylaminer) skaper begynner å herje i kroppen.

Oppturen:

Etter tjue minutters spent ventetid, skjedde det ting hos meg og B. B ble overbevist om at dette ikke var MDMA, han hadde nemlig temmelig kratige visuals og så egentlig ut som han var på vei opp til en skikkelig hard tripp av noe slag. Han var overbevist om at han hadde fått i seg et 2C-stoff, og jeg begynte å bli bekymra selv da jeg fikk et adrenalinaktig "rush" til hodet, ble litt svimmel og så endringer i synsfeltet. Hadde vi gått på en smell nå, skulle vi trippe i flere timer, måtte jeg virkelig bare holde ut dette, hva var det nå som egentlig kom til å skje? Etter tidligere negative opplevelser med psykedelia, ble jeg litt bekymret av dette. Foreløpig merket ikke C og D noe, og observerte oss andre spent i påvente av egne effekter.

Til tross for den vanskelige starten, beholdt jeg heldigvis roen. Etter fem minutters tid satte både jeg og B meg i en behagelig stol hver. Så kom det over oss helt samtidig...

Turen er i gang:

Nå var B helt sikker, dette måtte være MDMA og ikke noe annet. Se for deg en stor tornado, denne er et bilde på sinnet ditt og tankerekkene dine i hverdagen. Tankene er alltid vurderende, på vakt, ofte preget av en mild frittflytende frykt og usikkerhet. Denne stormen i hodet mitt stilnet helt plutselig, det eneste som var igjen var et slags åpent, flatt landskap i sinnet, en universal ro og stillhet jeg aldri har opplevd fullstendig tidligere. Men likevel var det noe herlig kjent med tilstanden som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Jeg er "offisielt" en agnostiker, men akkurat da følte jeg at "Gud" var med oss alle og at døden bare er en naturlig del av eksistensen. Lufta rundt meg i rommet ble utrolig lett å bevege seg gjennom, som om all motstanden i den var borte. Jeg kjente at den den var kjølig og forfriskende mot huden min. Lufta jeg pustet inn var også uvanlig frisk, og føltes som livskraften selv når man pustet den inn og ut. Å puste hadde aldri føltes så enkelt og bra. Alt føltes mer og mer perfekt, og det er selvfølgelig umulig å beskrive det fullstendig med ord, men jeg skal fortsette å prøve.

All sjalusi, irritasjon over småting, usikkerhet av alle slag, forsvant fullstendig. Plutselig spurte man hverandre, helt oppriktig og uten tvil, om man kunne gi hverandre en klem, og det gjorde man selvfølgelig. Lange, gode og kroppsnære klemmer som man i edru tilstand fort ville føle at var "for lange" og "creepy". Følelsen av en varm menneskekropp mot seg var fantastisk og intens. Å klemme en artsfrende var ikke lenger teit eller rart fordi man er heterofile gutter som bare er gode venner. Dette føltes helt naturlig, og det var ikke noe "seksuelt" ved det i det hele tatt. Begrepet kjønn mistet mening, man forholdt seg kun til medmennesker, og det var det. Man så hverandre i øynene og sa "jeg er glad i deg" til hverandre uten å føle noe "rart ubehag", som om man egentlig ikke mente det eller var flau over å si det. Å holde hverandre i hendene og stryke fingrene over huden og klær var kjempeflott.

Det hadde aldri vært så herlig å være menneske, usikkerheten om hva man gjør i dette universet, hva meningen med livet er, all eksistensiell tvil forsvant. Det føltes helt greit å være menneske og ikke vite alt, det er ikke meningen eller vår oppgave. Vi er ikke Gud, denslags er ikke opp til oss. Ordet "vakkert" er ikke et ord jeg bruker ofte, fordi det ofte føles litt påtatt og klissete, men det beskriver faktisk tilstanden perfekt. Alle de tre kameratene mine fremsto som fullstendig perfekte vesener der de sto og smilte. Jeg satte kjempestor pris på at jeg hadde dem i livet mitt. De var seg selv, det var jeg også, og det var alt som skulle til. Perfekte på hver vår egen unike måte. Det at vi har kjent hverandre helt siden ungdomsskolen er ikke uten grunn, vi trives i hverandres selskap og har ingenting imot hverandre... men man tør sjelden å sette ord på det og fortelle hverandre det rett ut. Dette var selvfølgelig ikke noe problem.

Etterhvert gikk vi ut en tur til en liten park som var under oppbygging rett ved huset. B og C gikk hånd i hånd og delte øretelefoner. Jeg og D gikk bak, og hørte på hver vår musikk idet vi gikk nedover en bakke. Det var rett og slett nydelig, her gikk vi fire vennene sammen og alt var helt som det skulle være. Satte på "Lucky Man" av The Verve, og mimet etter teksten med et gigantisk glis om munnen, uten å tenke på hvordan jeg så ut i det hele tatt. Den beskrev følelsene mine perfekt.

Happiness
Something in my own place
I'm standing naked
Smiling, I feel no disgrace
With who I am

Happiness
Coming and going
I watch you look at me
Watch my fever growing
I know just who I am

But how many corners do I have to turn?
How many times do I have to learn
All the love I have is in my mind?
Vis hele sitatet...
Vi ble stående og prate litt om livet, folk vi kjenner, hvordan vi nå var helt åpne mot hverandre osv. Hvorfor chattet vi så mye på nettet i hverdagen? Hvorfor var vi ikke mer sammen fysisk, hvorfor fant vi ikke på ting oftere? Dette burde det gjøres noe med. Så plantet vi noen papaya-frø like ved veien. Dette føltes som et utrolig fint rituale, og vi gikk tilbake inn igjen. Det at de antakeligvis aldri vil klare å spire der, hadde ikke noe å si.

Tilbake til "virkeligheten":

Sakte men sikkert (fire-fem timer etter inntak) forsvant effektene, men en behagelig daff og tilfreds følelse var igjen. Ganske vanskelig å konsenterere seg om ting rett etterpå. Jeg fikk litt vondt i hodet på vei ned, og ble bekymret over om jeg hadde drukket for mye vann og kanskje hadde mild hyponatremi (som sagt, litt hypokonder), ettersom jeg gikk så mye på do osv. Jeg hadde ikke holdt helt styr på hvor mye vann jeg drakk, men det var nok ikke nok til å være skadelig. Neste gang skal jeg være litt mer forsiktig og holde mer styr på det, sånn i tilfelle. Når man ikke er i fysisk aktivitet bør man ikke drikke mer enn til vanlig, fordi MDMA holder igjen vann i kroppen, og da skal man ikke ha i seg for mye. Det ble også drukket noen sportsdrikker med elektrolytter for å opprettholde saltnivået, så jeg antok at det ikke var noe særlig å bekymre seg over uansett. Vanskelig å si hva hodepinen skyldtes, men det løste seg med en paracet og noe mat.

Morgenen etterpå så jeg meg selv i speilet på en måte som jeg aldri før har gjort. Jeg smilte til meg selv ærlig og lenge, og likte virkelig personen jeg så! Tankene fra gårsdagen var fortsatt der selv om de var på litt avstand, og man pratet åpent med hverandre om opplevelsen.

Diverse observasjoner:

Musikk hørtes ikke så veldig annerledes ut, som det ville gjort på cannabis eller psykedelia, men man absorberte følelsen musikken formidlet mye lettere. Merket at det ikke var all musikk som formidlet noe særlig følelser der og da. Matlysten forsvant stort sett, men frukt fungerte fint som lett og god mat. Fikk ingen stor trang til å danse uten videre, men når man først begynte å bevege på kroppen sluttet man ikke akkurat med en gang, det var tvers igjennom ekstremt behagelig og lett.

Opplevde noen raske temperaturforandringer i kroppen her og der. Usikker på om dette var reelle forandringer, eller bare opplevelsen av temperaturen. Når man følte seg litt varm, var det utrolig deilig å sitte i vinduskarmen og få frisk kjølig luft mot seg, og se på stakkars vanlige folk som gikk og kjørte utenfor.

Å formulere setninger på MDMA "skjer ikke". Det føles som om tankene oversettes til ord fullstendig direkte, og bare kommer ut av munnen uten "filteret" man vanligvis har mellom. Det var ikke noe problem å snakke om hva som helst. Samtidig ble man ikke "fylle-ærlig" og sa ting man angret på (overdrevne ting, upassende avsløringer osv), hodet var helt klart og man var rett og slett ærlig og oppriktig, jeg følte meg aldri "tvunget" til å si noe jeg ikke ville si, eller "beruset" på noen alkoholaktig måte.

Diverse tanker:

"Dagen derpå" var jeg litt sliten, men generelt i godt humør og optimistisk. Mild nervøsitet kom og gikk litt, men ikke noe ille. Afterglowen var behagelig og positiv, det var ikke rart å gi kameratene mine en lang "takk for nå"-klem hver. Jeg følte at jeg hadde fått igjen noe av evnen til å føle ubetinget kjærlighet ovenfor meg selv og andre mennesker, den som tidligere gjerne har blitt noe overskygget av bekymringer og mas. Vi er alle i samme båt, vi deler de samme problemene. Den menneskelige tilstanden er aldri noe man er alene om så lenge du ikke er det siste mennesket igjen på jorda.

Klisjeen om at det moderne samfunnet fratar oss det som gjør oss mennesker, er faktisk helt sann. Hvorfor danser vi ikke i gatene og smiler til fremmende om vi føler for det? Hvorfor blir vi aldri fornøyde med det vi har, og hever standarden til inntekt, jobb og status konstant? Hvorfor er vi så kroppsfikserte? Hvorfor må vi vise andre at vi "duger" ved å kjøpe dyre klær og statussymboler? Hvorfor gjemmer vi oss bak dataskjermene og kommuniserer via tekst når vi har hverandre fysisk i nærheten til nesten enhver tid? Hvorfor ser vi så mye på TV? Vi har alle privilegiene og mulighetene her i vesten, men likevel klager vi og bruker dem ikke riktig. Utrolig trist at vi er så intelligente vesener, men samtidig så alt for enkle i bunn og grunn. Heldigvis er ikke alt av dette umulig å gjøre noe med, hvertfall ikke for sin egen personlige del når man først har blitt klar over det.

Det var vanskelig å få sove dagen etter, selv om jeg var trøtt. Våkna også midt på natta med svette over hele kroppen, og et slags abstrakt og forvirrende semi-mareritt jeg ikke kan sette fingeren på. Etter det jeg har lest ser ut til at dette er en effekt man kan få etterpå, og det har uansett skjedd med meg før også uten at stoffer har vært involvert. Har også opplevd en slags mild hodepine nå og da, en tendens til å bite igjen kjeven, litt vanskelighet for å konsentrere seg om gjøremål, og noen korte perioder med forbigående uro og demotivasjon. Har merket et stort søvnbehov de siste dagene, men også at jeg ser verden i et nytt og roligere, mer tilfreds lys.

Konklusjon:

Dette er en opplevelse som jeg kan anbefale sterkt. Jeg skulle ønske det ikke var ulovlig og tabu å gjøre sånne ting som dette, og at folk ikke vet sannheten om dette stoffet. Dette er uten tvil "sjelens pencillin" som Shulgin har sagt, og jeg føler at det er helt spesielt og kun bør gjøres som et slags rituale, gjerne ved veiskiller i livet, og for å oppsummere "livets kapitler", sammen med gode venner. Ã ta det sammen med familie må være helt fantastisk, men hva slags foreldre og søsken er det vel som går med på sånt? *sukk*

Jeg tror at å ta det for ofte vil ødelegge mye av magien (dette kan jo også langtidsbrukere bekrefte). "Less is more". At dette er et Schedule I-stoff på linje med heroin osv og knapt har blitt vurdert som psykiatrisk medisin før nylig er nesten kriminelt ovenfor menneskeheten. At alkohol og tobakk, av alle rusmidler, er sosialt akseptert, er på grensen til perverst når man har opplevd MDMA. Men, jeg kan på mange måter forstå hvordan noen blir psykisk avhengige, spesielt om man f.eks har hatt en kjip oppvekst og ønsker å flykte fra virkeligheten. Dette er isåfall en skremmende effektiv måte å "flykte" på.

Dessverre føltes opplevelsen nesten litt for kort, og da mener jeg ikke fordi den var så digg at den burde vært lenger av den grunn, men fordi jeg rett og slett følte at jeg ikke fikk tid til å tenke over alt jeg ville, og gjøre alt jeg ville gjøre. Får lage en avkrysningsliste til neste gang

Jeg føler nå at jeg har et mye sterkere bånd til kameratene mine enn før, og tror og håper at det på et eller annet vis har styrket og fornyet vennskapet vårt. Problemer jeg har hatt med andre venner i det siste ble også plutselig tilgitt. Skal bli spennende å se hvordan det blir å møte dem igjen. Har også innsett at jeg er en alt for emosjonelt innestengt person, og at det bare er frykten som holder meg tilbake fra å være den personen jeg egentlig er ovenfor andre mennesker.

Jeg har tenkt på at jeg har lyst til å møte mine "streite" venner som ikke vet om dette så fort som mulig, se dem i øynene og si at jeg setter pris på dem, og så gi dem en "ubehagelig lang" klem. Når alt kommer til alt, så setter vel alle pris på sånt, uansett hvor rett-frem og "teit" det føles der og da?

Om du velger å prøve MDMA, vær sikker på kilden din, vit at det er MDMA du tar og hvor mye, og pass på deg selv og andre mens du gjør det. Gjør ditt beste for å finne gode piller eller rent MDMA-pulver eller -krystaller. Jeg vet ikke noe særlig om "markedet", men det kan hende vi var heldige som fikk så rene piller. Det var tydelig at disse ikke var "blandet ut" med speed eller liknende, og jeg tror slikt ville ødelagt mye av opplevelsen ved å "skitne den til". MDMA er absolutt ikke et leketøy, men et potent kjemisk verktøy man bør respektere og bruke riktig! Sjekk denne siden for masse bra info: http://www.TheDEA.org/usersguide.html

Takk for at du leste, selv om det ble fryktelig langt! Setter pris på tilbakemeldinger av alle slag.
Sist endret av bobdobbs; 18. april 2007 kl. 11:10.