View Single Post
Skulle til lage en tråd om nettopp dette med utroskap, men fant denne gamle tråden så hvorfor ikke bare bygge videre på den.

Til poenget...
Fikk her om dagen bekreftet at en av mine bestevenner har vært utro mot kjæresten sin (vært sammen i 3år). Fikk iallefall en bismak i munnen og er skuffet over en jeg alltid har sett på som en kar med god moral kan gjøre noe så råttent mot kjæresten sin, ei som virkelig ikke fortjente dette. Riktig nok var denne elskerinnen en flørt fra tiden før hans nåværende forhold, han kom vel aldri helt over henne og det var flytting som satt en stopper for forholdet dems og ikke kjemien mellom dem.
Han fikk seg ny dame og kjemien mellom dem var bra som generelt alle forhold i starten, men med tiden har de sett hverandres forskjeller i større grad og at forholdet dems den siste tiden har vært avstandsforhold har gjort at gnisten har dødd mer og mer ut.
Likevel tenker jeg, er dette en rettferdiggjørelse for at man bare skal gi totalt faen i partnerens følelser? Om du er sammen med noen å føler forholdet er dødt, hvorfor slår en ikke bare opp med æren i behold?
Da viser du iallefall respekt for den personen som en gang har betydd veldig mye for deg. Jeg mener så lenge forholdet ikke er gjort slutt, er dere fortsatt partnere som igjen bør bety at man er to som har tillit og omtanke for hverandre.
Hvorfor er folk likevel villige til å utsette partneren sin for en slik knyttneve i trynet?? Er jo bare enormt feigt og råttent å bruke kjæresten sin som plan b når elskerinnen ikke er interessert lengre.
Er svært mange damer og menn som sliter i årevis med tillitsproblemer i nye forhold om de har vært utsatt for utroskap tidligere. Noe som kan redusere livsgleden betraktelig og lenge. Noen blir også sykemeldte i lang tid.
Likevel gjør folk dette mot sine "kjære" i alle de 1000 hjem.

Elskerinnen hans var også utro mot sin egen type, så hun er jo ikke bedre. Samt hører jeg om utroskap støtt og stadig i alle aldre, men stort sett mellom de i 20 og 40 årene.

Jeg personlig blir fysisk dårlig når jeg en søndagskveld med fyllesyke fra lørdagen bare forestiller meg tanken av å våkne med ei annen dame en min egen etter en one night stand.

Hva tenker dere? Er menneskets moral på dette feltet i ferd med dø fullstendig ut???