For min del så vil det alltid være et menneskes holdning og verdier som gjenspeiler hvordan det mennesket blir. Derfor er det ikke sånn at alkoholen er det som skaper problemene for menneskene\ungdommen. Det er foreldrene og verdiene de lærer sine barn.

Det hadde egentlig ikke vært nødvendig med aldersgrenser på alkohol, om vi lærte barna våre skikkelige verdier fra starten av.

Men det er klart - i ungdomsalderen kommer det med utforskning og løsrivelse. Det er klart at mange ungdom vil få tak i alkohol selv om det er aldersgrenser, men ved å senke aldersgrensene, vil ALLE få tak i - selv de som ville blitt spart som ikke takler alkoholen. Det er vel dette vi prøver å opprettholde.

Jeg mener at det er bedre at ungdommen kjeder seg i helgene, enn at vi skal la de ta den risikoen det kan bli, ved å drikke seg (eller bli skjenket) sanseløst full, og deretter kan skje uønskede og uopprettelige skader. Da er det opp til foreldrene å vise at livet har en million andre muligheter å by på, enn alkohol.

Dessuten - Det å feire sin fritid og gode tider med alkohol er ikke i sin forstand negativt. Men da må man være klar over verdiene som ligger bak, før man kan fullt forstå hva man feirer. En ungdom er i mine øyne sjeldent kapabel til å forstå dette, da han eller hun ikke har vært igjennom så mange prøvelser enda. De har ikke den tyngden av kunnskap det kreves for å kontrollere alkoholinntaket. Derfor kan det spinne så fort ut av kontroll.

Men likevel, kan jeg tenke at det er aldri noen dårlig ting å gradvis venne seg til noe. Å la ungdommen få smake noen øl og litt brennevin for å teste ut rusen, kan være en bra ting. Men hvorledes det skal skje under kontrollerte former eller ikke, og hvor strenge regler hver forelder skal sette for sine barn, er svært vanskelig for det offentlige å bestemme over.

Hvis jeg tar med min egen erfaring med alkohol, så begynte jeg ikke å drikke før jeg var 16-17, og da i små mengder øl og sider. Ved 18 drakk jeg mer sprit og ganske mange helger, dette har også fortsatt inn i voksenalderen. Jeg må innrømme at det ikke har ført til noen videre positiv langsiktig utvikling for min del. Det har heller hindret meg i å nå de målene jeg har ønsket på mange måter, selv om jeg har møtt min beste venn for livet på byen.

Min konklusjon for min egen del blir at vi opprettholder 18-årsgrensen, siden det også henger sammen med at det er da samfunnet har som en norm at det er da vi er myndige, løsrevne og bestemmer over våre egne liv, vi kan bli stilt straffeansvarlige. Det er da vi kan først begynne å tenke på dette med rus og hvordan det kan berike, og ikke ødelegge, våre liv.