Jeg begynte å skinne meg da jeg var 8-10 år. Så jo ut som en kreftpasient fordi det bare var blankt dun over øynene, men det var veldig godt. Nå er jeg 30, har krans og digger det, selv om kvinnfolka ikke synes noe særlig om det

Det er nok bedre å akseptere og tenke at naturen får gå sin gang, enn å skulle strebe forgjeves etter å få tilbake alt håret.