Vet ikke hvordan jeg skal ha tiltro til menneskeheten lenger, det føles så urettferdig at jeg skal bli dømt for noe jeg ikke har gjort og som er såpass alvorlig. Ble i dag dømt til fengsel i 7 måneder for og ha oppbevart 60g med mdma og typ 5g amfetamin som ble funnet på adressen til ei beskjent av meg som jeg hadde klart å sovne hos. ble vekt av politiet bare noen timer senere ganske berusa. Det viste seg at hun jeg var hos hadde ringt politiet på meg fordi hun ikke fikk vekt meg og ville ha meg ut av rommet hun bodde på (bofelleskap). På rommet fant dem alt fra stjålet post til narkotika.

Jeg innrømmet at jeg hadde med meg litt amfetamin som lå i sekken min og et par tabletter som jeg hadde glemt som dem fant i jakka mi etter at jeg forklarte hvor tingene mine var. Mdmaen og noe rosa pulver og divs ting som ble funnet lå et annet sted i rommet. Jeg viste ikke engang at det lå der før dem fortalte meg det. Tenkte ikke noe mer på det før jeg i år ble tiltalt for det, viste ikke engang at det var mdma og ble satt ut når jeg så tiltalen.
Har vært ærlig hele veien og var egentlig ganske sikker på at dem skulle frifinne meg iåmed at det ikke ble funnet fingeravtrykk eller dna eller på meg eller i sekken min eller jakka mi. Har bare sett stoffet på bildet dem har vist, Så hvordan kan dem da påstå at det er mitt?? Jeg ga dem bildebevis på at hun som bodde der tidligere har sendt meg flere bilder av divs stoffer hun har prøvd å selge meg som da viser at hun ikke er så uskyldig som hun er fremstilt som. Men det blir bare ignorert fordi det var hun selv som hadde ringt politiet.

Jeg blir så kvalm av alt sammen, det er ikke rettferdig , forstår ikke at det er mulig å bli dømt til noe så grovt uten noe bevis. Er helt fjernt og uvirkelig og klarer ikke tenke på annet. Det er så slitsomt, vil bare dø