Personlig er jeg ikke helt sikker på om motsetningen er så vinkelrett som mange skal ha den til. Etter mitt syn er det ikke primært meningene som er problemet med 4chan, men formatet de serveres i. Det er i alle fall stor forskjell mellom holocaustfornektelsen man finner der og i bøkene til David Irving! Irving er selvsagt en crackpot, men han forsvarer meningene sine så godt han kan og han tror oppriktig at han har historisk belegg for påstandene sine. Og viktigst av alt: Han formulerer de på skapelig vis i bøker og debatt. Det er et format et fritt samfunn må tolerere. Den krasse kritikken han blir møtt med selvfølgelig også noe samfunnet - og Irving selv, for den saks skyld - må tåle, men drapstrusler for meninger? Not so much. Jeg skulle gjerne ha hatt en saklig debatt med 4chan-troll og imøtegått dritten deres med fakta og argumenter. Man trenger ikke å henge der særlig lenge før man ser hvor utopisk det ønsket er. Og hvis saklig debatt er umulig, kan man da egentlig snakke om en innskrenking i ytringsfriheten? Du kan godt fortelle meg at du misliker meg. Det er ikke noe jeg liker å høre, men jeg ville aldri nekte deg å si det. Og du kunne sagt det på mange ulike måter! Du kunne hugget tak i meg på IRC, posta det i et innlegg, sendt meg en PM, eller du kan stalke meg IRL og sende brev i posten. Men jeg ville ikke akseptert at din misnøye med meg som person ble forkynnet via ropert rett i øregangen min eller med en knyttneve i fjeset. Budskapet er greit nok i alle tilfelle, om enn kjipt å motta - men formatet er avgjørende for lovligheten.


Ergo ser jeg heller ikke at denne motsetningen er så prekær som mange skal ha det til. Forekommer det sensur og undertrykking av meninger samfunnet misliker, selv om de ytres på sivilisert vis? Dessverre, ja. Men jeg vil hevde at brorparten av den 'sensuren' enkelte påstår å se er noe ganske annet.