Sovna i en snøfond jeg hadde kommet frem til at var myk og smart. Når toget mitt kom noen timer seinere husker jeg glimt av at jeg ble spurt om billett, aner ikke om jeg svarte eller ikke eller hva som skjedde men kan se for meg de syntes for synd på et 16 år gammel fortomla klissvåt og iskald kid som sikkert ikke klarte å si et eneste ord riktig, til å ha hjerte til å kaste meg av. Neste glimt er at jeg står å holder meg fast på toppen før en rulletrapp, i veien for alle som skal i rulletrappa. Jeg stusser på en annen shady fyr som står ved siden av meg og trodde han prøvde å runke meg, men tror ikke jeg var istand til å bli sur, jeg bare stussa liksom uten å helt oppfatte det og rømte ned rulletrappa som gikk feil vei og brøyta/datt forbi andre som sikkert ikke var så happy. Når jeg våkna hjemme noen dager seinere og mobilen min var borte la jeg to og to sammen at det var den han creepen hadde henta ut fra lomma.

Kompisen min jeg hadde vært hos den kvelden fortalte at naboen hadde sett en krabbe på alle fire på veien som ikke hadde klart å snakke når de hadde spurt om det gikk bra. Det var et mirakel at jeg fant veien til togstasjonen, ikke frøys ihjel den natta, ikke ble hivd av toget og omsider hadde fått karra meg hjem med "bare" mobilen mista. Hvordan jeg kom meg fra togstasjonen og hjem, eller hvordan jeg klarte å vri om nøkkeln og finne fram til egen seng har jeg ikke peeeiling på!