Ikke vær for raske med å dømme.

Vet det høres vanvittig ut men jeg forstår hva trådstarter mener.

Språket er på mange måter utrolig primitivt da det er spydspissen i utstyrsboksen vi bruker for å putte selve realiteten som ikke kan konseptualiseres i en liten behagelig boks som vi forstår.
I det sekundet vi konseptualiserer et "tre" ved å kalle det et "tre" forsvinner den faktiske essensen av dette lille fragmentet av realiteten du i stad kalte et "tre".
Vil si du bommer når du sier at vi uten språket er apekatter, for det er faktisk uten språket at vi har visdom og ser sannhet. Når sinnet er stille og du bare er til stede vil du se at du er alt annet enn en apekatt og kanskje samtidig se at du faktisk bare er en apekatt.

Disse skyggevesnene er også et universelt fenomen som mennesker over hele verden opplever og har opplevd til alle tider.