Jeg har opplevd dette, eller noe lignende som du snakker om. Det kom i etterkant av en session jeg hadde med meg selv i forbindelse med sterk angst. Jeg "prøvde" å ikke stritte imot. Bare ta imot de vonde følelsene som om det var gråtende barn som trengte trøst, skjønner du metaforen? Det funka veldig bra, men en "bi-effekt" av dette + at jeg ikke hadde sovet natta før kanskje, var at jeg hørte stemmer, musikk, lyder ble forvrengt, flere halvgjennomsiktige vesener i leiligheten. Jeg kunne se på "TV" i vinduet og se andre ansikt enn mitt eget i speilet. Kan fortelle mer om du er interessert. Men altså: Ikke noe å være redd for hvis det bare er redselen som er problemet. Antageligvis betyr det at du er inne i en fase hvor angsten din er i ferd med å forsvinne. Prøv å si hei til monstrene.