Sitat av
FatMan
Har du prøvd å konsentrere deg og tenke godt gjennom hva du skal si før du snakker? Da rekker du kanskje å ombestemme deg, og ikke lyve?
Ja, dette har jeg prøvd. Men, på en eller annen måte kommer det som regel en hvit løgn attpå til.
Sitat av
olaPola
En fyr på folkehøyskolen min jugde på seg dødelig hjernesykdom. Sjukt kleint da folk fant ut at det var løgn.
En annen type inrømmet ogsp for meg at han hadde en hjertefeil som ville ta knekken på han iløpet av to år. Det er 3 år siden, og han lever enda.
Skjønner ikke hva det er som kan få folk til å juge om at man er døende.
Alvorlige sykdommer har jeg ikke "skrytt" på meg enda, noe jeg heller ikke vil gjøre.
Men der er du også inne på noe, det går tydeligvis en grense for hva jeg lyver om også.
Sitat av
Jonta
Mytomani kan antagelig en psykolog hjelpe deg videre med.
Takk... Jeg er under psykiatrisk behandling i fra før, jeg skal få tatt opp dette på neste time jeg har, får se om jeg kan bli sendt videre til noen innen feltet.
Sitat av
bo1e
Syns ikke beskrivelsen i første post stemte overens med det jeg kaller å være lystløgner. En lystløgner er en som finner på ting, helt uten at det har noe som helst for seg. Ikke for å komme seg ut av en knipe eller fordi man heller har lyst til noe annet osv. En lystløgner gjør det gjerne for å få oppmerksomhet, eller bare fordi de har en trang til å lyge. De har et stort behov for å fortelle andre om seg selv, og da ting som ikke stemmer. De oppsøker gjerne andre kun for å lyge for dem, for å se om de tror på det og for å leve på løgnen.
Tja... Jeg oppsøker ikke personer for å lyge til dem, og jeg føler ikke noe sterkt behov for oppmerksomhet.
Derimot så har jeg fått øynene opp for at lyvingen er et problem i hverdagen, både i sosiale sammenhenger og ovenfor familie og venner. Derfor vil jeg karakterisere meg selv som "Lystløgner".
Sitat av
Marr
Du tenker vel i ettertid at det var en løgn? Eller er det noe dU ikke tenker over?
Er vel ikke vanskeligere enn å si sannheten rett etter at du løy?
"Var du hjemme igår?"
"Ja, jeg satt hjemme hele tiden"....tenke tenke (hvorfor løy jeg om det!?!) tenke tenke....
"Kødda, var på byen med noen venner"
Problem solved
Ja, jeg tenker i ettertid at det var en løgn, og da tenker jeg også at nå er det for sent å snu, da lyver jeg bevisst videre på det som har vært sagt.
Sitat av
10:32
Du er ikke lystløgner, men du har et problem. Jeg kjenner meg litt igjen i noe, men det er mer fordi jeg sier ja til ting jeg ikke kan eller vil, fordi jeg ikke ønsker å skuffe noen. Altså ikke "lyving" fordi jeg liker å lyve, men for en grunn.
Det er ikke nødvendigvis at du lyver som er hovedproblemet, det kan godt hende det ligger noe under? Det trenger ikke nødvendigvis være en reaksjon på noe som har skjedd, eller bety at du har psykiske problemer, men det sier noe om psyken og personligheten din og ting du kanskje har problemer med og bør jobbe med.
Har du noen idè om hvorfor du lyver? Du må da ha en slags oppfatning av hvorfor du ender opp med å si det du gjør, eller klarer du rett og slett ikke å kontrollere det du sier? Jeg ville iallfall prøvd å tenke meg mer om når jeg fikk spørsmål, ta meg litt i nakkeskinnet og passe på å si sannheten. Hvis du finner det vanskelig eller umulig ville jeg faktisk tatt en tur til en psykolog eller noe liknende, ikke fordi du nødvendigvis er syk, men fordi det er et problem du har som du har hatt lenge, og lyving har veldig mye med psyken å gjøre.
Lykke til!
Dette er meget mulig.
Hvorfor jeg lyver aner jeg ikke. Det kan være i fra tidlig barndom at jeg har hatt noe strenge foreldre. Jeg har aldri fått fysisk avstraffelse, men den verbale og psykiske avstraffelsen var tøff. Det kan ha noe med at jeg er "redd" for å gjøre feil, eller at jeg ikke tilfredsstiller andres krav.