Her? Nei, slett ikke. I andre land der kristendommen ikke er "dominant" historisk og kulturelt (selv om vi heldigvis er mer sekulære nå) kunne jeg sett poenget. Det er selvfølgelig ikke riktig å være kjip mot noen, hele poenget er at hvor kjip en handling er kommer an på hvordan man ellers ligger an. Hvis jeg var kjip mot deg fordi du er kristen, og kristendom i tillegg hadde vært en utsatt religion (for eksempel fordi vi var i, f.eks. Iran), så ville det vært enda verre. Det betyr innlysende ikke at det er greit her, det betyr bare at ingen liker folk som sparker nedover.

Hvis du mener at du har vært hetset tilsvarende Ali, så synes jeg først av alt synd på deg - ingen bør ha opplevd noe som gir det inntrykket. Når det er sagt, og jeg mener dette i beste hensikt: jeg tviler ikke på at du har hatt det røft, men jeg tviler sterkt på sammenlikningen forøvrig.

De fleste opplever ett eller annet ukult fra noen andre i oppveksten, mange nok til å utvikle varige skader. Å skille seg ut i barndommen er ikke lett på noen måte. Det vet jeg like godt som noen annen som har vokst opp som etnisk norsk guttunge i Norge (Hva vi ellers er uenige og ikke om, kan du være jævlig sikker på dét. )

Når man derimot blir et mål for hets, hat og trusler, fra voksne menn som sitter relativt trygt i livet, grov rasistisk sjikane i offentligheten over lengre tid... så er det ikke sammenliknbart, i det hele tatt.

Hva, hvor?

Det jeg sier er at folk som insisterer på å synse godt kan vite litt om saken først - for eksempel i motsetning til å hoppe rett til knee-jerk forsvar av noen som akkurat har opptrådt grundig uforsvarlig.
Kunnskap om hva man snakker om i en diskusjon er gjerne en god ting, Alis opplevelse og betraktninger er uunnværlig bakgrunnsinfo i denne saken, enten man liker det eller ikke.

Det er ikke knebling på noen som helst måte, det vet du forhåpentligvis veldig godt.

Uenig. Hets er ikke hets; det er forskjellige grader av det, og de ulike samfunnslagene har uansett ikke de samme årsakene, holdningene eller maktdynamikkene som ligger bak.
Derfor er heller ikke hetsen, eller effekten dens, den samme. Forskjellene er ganske viktige, faktisk, og derfor må ting sammenliknes.

Antonsen- og Hulsker-saken er for eksempel mer sammenliknbare med hverandre enn med Antonsen- og Cappelen-saken. Akkurat som shitty opplevelser i barndommen er mer sammenliknbare med hverandre enn med rasistisk hets.

Jeg sier ikke at jeg har en fast definisjon, og egentlig tror jeg vi er enige om mye av dette: man kan ikke vite hvordan andre takler ting. Greia er at i min bok er det en grunn til å vise mer hensyn. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan det er mulig å få noen annen konklusjon.

Man kan ikke vite hvordan andre har det, særlig ikke om man aldri har vært borti en tilsvarende situasjon.

Det er nøyaktig derfor jeg synes det gir en ubehagelig bismak at folk sitter her og synser om at "dette er ting man får tåle" enten direkte eller via "det burde vært lov". For jeg ser det fortsatt ikke.
Det jeg ser er en empatimangel som får meg til å virke som Mr. Rogers, og det er formodentlig ikke en bra ting.