Nesten alle jeg vet om som jobber deltid er enten unge, studenter, eller eldre som er på vei inn i pensjonsalderen.

Jeg forstår at de fleste ønsker å jobbe 100%, eller "så mye som mulig" for å f.eks. få nok til egenkapital for å deretter kjøpe bolig. Eller at mange må, fordi de har barn å forsørge - og ikke nok inntekt til å gå ned i stilling.

Men alle som ikke har det? Så lenge man kan kjøpe det man trenger og vet at det stort sett hver måned kommer inn mer penger enn det går ut, så trenger man vel ikke mer penger? Med kun to dager fri - som ofte går til ærender - så vil man kanskje heller prioritere mer fri? Går man ned til 80% stilling har man plutselig 50% mer fridager.

Har hørt om - men aldri møtt - noen (utenom gruppene nevnt i starten) som har valgt (eller fått lov?) til å jobbe f.eks. 60% eller 80% uten "grunn" (som utdanning, sykdom). Hva tenker dere om dette?