Jeg har en ensom pensjonist i nabolaget og jeg har tenkt på hvordan jeg kunne gått frem for å be om å få arve huset hans uten at det ble moralsk feil.

Hei Hans Olav, der kommer du igjen, jeg har noe jeg vil snakke med deg om. Når du stikker innom her så er det bare du som snakker, du avbryter alt jeg sier og det virker ikke som du hører etter en gang. Også har jeg en lang liste over egne ting som trengs å fikses. Jeg opplever vår relasjon som både uinteressant og enveisskjørt så jeg ønsker i grunn ikke å ha så mye av den i livet mitt.

Hvis du ønsker det kan vi inngå en avtale. Hvis du testamenter huset ditt til meg så skal jeg anse det som en jobb. Da stiller jeg opp 5 timer i uka hvor jeg lytter entusiastisk til de rævkjedelige monologene dine, henter kaffe hver gang du avbryter i polering av bil og hagearbeid, også kommer jeg med verktøykassa hver gang du trenger å få fiksa noe.

Om dette ikke er av interesse så ønsker jeg deg en god dag videre og ber om at du respekterer privatlivet mitt.